Red Ballon

I am going to do a short analysis on the movie «Red Ballon» by : Alexis Wajsbrot. The movie  movie is about a girl who is babysitting a little  girl.  it starts off like a regular night with the babysitter watching tv and talking on her phone. To me i find this like we do in almost every horror based movie.  I find the movie to be very well produced and very well executed.

The story takes place just when the babysitter is gonna put the little girl to bed. every time she puts the girl to bed, it goes a little while and she is just standing in the bed. We dont get to know why she is put the view of the movie always films all the dolls in the corner of the room. Just like its hinting to tell us something.

The POV (point of view) of this movie is a classic horror movie angel, with many good sound effects and good ambience. What i really enjoyed about the movie was the special effects and the sound work in the movie. it was at high level. i enjoyed the movie scene where the like go through the window. But i think they used the effect a bit to many times. I would also like to say i think that the part where the babysitter runs out of the house to call the police and then runs inn again to save the little girl was a bit to weird cause she didn’t have any connection to the little girl at all other than she was babysitting her for the night.

i also was not to found of the acting of the main character. i think she was a bit to much over the top and not always having the best tone in her voice, it made it sound a little to fake or unatural.

however i think the movie is really good. there are some adjustment that i think should or could have been made. but it`s all about opinion. the biggest changer i would do is to remove some of the «effects» when they go through the window or something. in a 15 min video they did it way to many times.

to some posetive things. i really enjoyed the sounds. They are really good. Playing on the emotions of the viewer to perfection i would be so bold to say.

Lydvandring

Eg gjennomførte ei Lydvandring der eg tok min eigen Zoom H6 med meg på tur, oppgåva var at eg skulle ta opptakaren og gjere eit opptak på omlag 10 minutter der eg ikkje høyrte sjølv vka som vart oppfatta. DEt eg starta med var å finne ut kvar eg hadde tenkt at eg skulle gå, eg tenkte at det hadde vert nokså greit å gå ein plass der det mest sannsynleg skjer noko medan eg går på denne lydvandringa.

Når eg gjekk fra BK til Aasen og tilbake til BK så la eg merke til veldig mange lydar vart fanga nokså svakt opp pga, veldig mykje vind. Dette kunne vel ha vert fiksa ved hjelp av en form for Vind-beskytter til mikrofonen. Men den første lyden eg vil nevne er also Vind.

Det var sjølvsagt mange andre lydar som eg fann når eg var på lydvandringa og det var følgande: kaffimaskina som susar, knappar fra kopimaskin eller noko liknandes, dører som opnar og lukkar seg,  masse folk som snakkar,  elektriske dører, tastatur fra pc og datamus som klikkar, steg som er inne, steg som er i snøven, nokon som lagar snøball, folk som går ute i snøv. folk som går i trange gangar, og ned og opp trapper.

Dette var hovudsakleg dei lydane eg fann fra lydvandrings klippet mitt.

Tidsmaskin!

tilbake til 1940!

TheHobbitTBOT5A_Teaser_Poster

Rundt 1940 var det krigstid i Noreg.  På denne tidsperioda var det veldig normalt å appelere til det nasjonale ved folk. alså spele på Nasjonalitet. Plakaten oppanfor er fra 2014. Dette er ein film med masse fart og spenning. No vil eg forsøke å forklare korleis eg hadde laga denne plakaten viss eg skulle laga den i 1940.

Fargebruk: Først vil eg nevne fargane eg hadde brukt dersom plakaten skulle vert produsert i 1940. Sidan det som sagt var krig, hadde eg spelt mykje meir på direkte kontakt med publikum, ved hjelp av p bruke litt meir nasjonal fargar som vi har i noreg. Her hadde eg brukt raudt, kvitt og blått. Der vatnet eventuelt kan vere blått, flammane kan vere raude og eventuelt dekt omgivelsane litt med snøv for å få fram dei 3 nasjonal fargane våre.

Diverse andre fargar eg ville brukt ville vert nokre fargar som oransje og slikt mest for å få tak i augene til folk som går forbi. Augene reagerer ofte på litt sterkare fargar så det vil vert enklare å få huka tak i nokon dersom eg brukte ein litt skrikandes farge samtidig. sjølvsagt ikkje meir en at plakaten ville vert i balanse.

font ( grotesk / serifar? )

Så har vi fonten som eg hadde brukt. Eg ville prøvd å gjere plakaten så enkel som mulig ved hjelp av ein grotesk font. (som vil seie at det ikkje er serifar.) Det vil seie at den er litt enklare å lese. Eg ville gjort den stor og enkel på mest mulig måte samt holdt den sentrert. Det man får ut av å ha ein grotesk font framfor ein med serifar er at den groteske er lettare å lese/ meir behagelig å lese over lengere tid. medan ein med Serif er betre for korte avsnitt og meir fancy skrifter.

 

kontekst: kontekst er den situasjonen som produktet blir brukt i. produktet her vil jo bli brukt til å få folket til å reise avgårde å sjå filmen. Men viss denne plakaten skal vere sendt tilbake til 1940 så ville den blitt tatt imot som et monster eller noko forferderlig som ein aldri måtte utsette augene for. Derfor meinar eg at den hadde funka viss enkelte ting i plakaten var gjort meir venlig og snakka direkte til personen som ser plakaten slik dei gjorde med veldig mange plakatar på den tida. litt sann «we want you» opplegg på plakaten.

produksjonsmetoder : Mine produksjonsmetoder ville vert at eg først tok utgangspunkt i dei filmane som tidligare har vert produsert og tenkt over korleis dei brukar mykje meir basis trekk en det denne plakaten gjer. Denne spelar mykje meir på spenning og action og flammar og slikt, medan dei filmar og plakatane som tidligare har vert prdousert har vert mykje meir fokusert på karakterar og hendelsar i filmen. Eg vill dermed produsert plakaten ut i frå hendingar i filmane der eg trekk fram karakterane som er med framfør ein stor einsidig hending som denne plakaten gjer.

Arbeidskrav 2B – Bileteanalyse

Ukraine-International-Airlines-Poster

Innleiing

I denne oppgåva skal eg ta utgangpunkt i henhold til ein gruppepresentasjon som eg hadde tidligare i haust. Oppgåva går ut på at eg skal gjere ein enten ein «visuell-retorikk» eller «bildeanalyse» der eg skal omarbeide dette til ein form for akademisk oppgåve eller eit fagblogginnlegg. Eg har valt å ta utgangspunkt i bileteanalyse. oppgåva gjekk ut på ta anten et av to fotografi eller ta eit eget bilete, med andre ord det var valgfritt bilete. oppgåvaen fortell det at vi skal gjere ein analyse i henhold til Peter Larsen sine metodar som han skriv om i boka «Medievitenskap -2 medier- tekstteori og tekstanalyse»

Min gruppe valte å finne eit eige bilete fordi vi ville ha ein variasjon som ingen andre hadde valt. Eg vil starte denne oppgåven med å fortelle om Peter Larsen sine analyse metodar før eg går i gang med den skikelege analysen, før eg avsluttar med ein oppsummering og ein konklusjon.

Dei viktigaste delane av analyse prosedyren til Peter Larsen er Primærbetydning, Sekundær Betydning og Medelesessituasjon. nokre andre begrep som kan vere nyttige å ha med er Perspektiv, Assosiasjoner og konnotasjoner. Dette er det eg hovudsakleg vil ta for meg i denne analysa.

Primærbetydning:

Primærbetydning er den første av dei 3 hovuddelane som er brukt av Peter Larsen. «Vi startet med å beskrive det vi umiddelbart så på bildet. Vi identifiserte bildeelementenes innbyrdes forhold avbildet en situasjon og noen romlige forhold.» (Peter Larsen, 2008,s.79)

Jostein gripsrud nevner noko i boka Mediekultur og Mediesamfunn (2011, 4.utgave) som ein kan drage ein raud tråd mellom det Gripsrud seier om dennotasjonar og det Larsen forklararmed Primærbetydning. Gripsrud forklarar dennotasjon som: «den første, direkte betydningen.» (Gripsrud, s.119) Primærbetydning er med andre ord det første vi ser og oppfattar. Det vil sei det direkte og konkrete tinga som vi ser og oppfatter. Larsen skriver det slik: ”Under denne første beskrivelsen av bildet identifiserer vi bare hva det viser.” (2008, s.64)  Vi treng ikkje alltid forkunnskap for å identifisere elementene i bilete som er tatt i bruk. Det vi her får øye på, ligger tilsynelatende umiddelbart i bildet selv og rever ingen spesiell viten for å kunne sees.” (Larsen, s.64)

Sekundærbetydning

Den sekundærebetydniga er det vi ikkje ser eller forstår med ein gong. Det ein fin her er meir som Gripsrud seier om Konnotasjoner, «Om den andre «indirekte» betydninga. Kon-notasjon betyr direkte oversatt med-betydning , og er altså eit  fenomen som er like godt kjent blant folk flest som dette norske ordet er det.» (Gripsrud, 2011) Larsen fortell «her ble i oppmerksomme på at bildet også hadde noen mer skjulte medbetydninger eller konnotasjoner.»  (Larsen. 2008) Det gjelder alstå om kva bileter har av betydninger og fleirtolkinger. Ved å ha diverse kunnskap om ein sak vil forandre det eit eventuelt bilete vil fortelle deg.

Den sekundære betydningen handlar om å prøve å finne ut kva bildet brukes til og kva det kan fortelje oss. Den sekundære betydningen tar utgangspunkt i bildeelementene som er i den primære betydningen.

Meddelelsessituasjon

Meddelesessituasjon er den siste og endelege delen av dei 3 hovudbegrepa i analysa av eit bilete. Denne delen går ut på kvifor bilete seie det det sei og forklarar kven som er mottaker og kven som er avsender. Som Larsen seier «Til slutt forsøkte vi å forklare kvifor bilete seier kva det seier. Her ble bildets medelelesessituasjon sentral i analysen» (Larsen, S.79)

«Ein avsender, medeler seg ved hjelp av bildet til en annen, en mottaker i en helt bestemt situasjon» (Larsen s.75) Bilete forteller meir ein kva ein vil sjå ved første augeneblink. Det forteller også om eventuelt tidepoke og virkemiddel som er blitt tatt i bruk her. Men det er ikkje alle som vil forstå det samme ut i fra å sjå på eit bilete. her kjem det som Larsen forteller » Bildets tekniske trekk og stil kan være en meddelelse som man kan lese ut av bildet hvis man har den nødvendige viten. (2008, s. 74) ”Slike meddelelser kaller man vanligvis for konnotasjoner” (2008, s. 74)

Perspektiv

Perspektiv er korleis bilete er tatt (vinkel og utsnitt) Larsen legg fram nokre eksempel på dette. Det første heite «froskeperspektiv» (sett nedanfra) så har vi nærbilete og Fugleperspektiv ( sett ovenfra) (Larsen S.68-69) Dette er veldig ofte brukt i diverse scener for å framstille kven det er som har makt og kven som skal virke små og uskyldige. Viss ein person er sett på i froskeperspektiv ( som nevnt er nedanfra og oppover) så vil denne person virke mektig i forhold til ein person som er sett ovenfra og ned. Da vil denne personen bli sett på som liten og svak.

Dennotasjon

Dennotasjon er som tidligere nevnt «den første, direkte betydningen.» (gripsrud, S.119) den dennotative tolkinga av bileter er veldig mykje det samme som primærbetydning, men det har nokre få forskjellar som gjer det verdt å nevne. Den største forksjellen eg har sett er at dennotasjon skal vere meir nøyaktig en kva primærbetydning er.  Forskjellen på primærbetydning og dennotasjon er det at i dennotasjon skal ha mulighet til å kunne forklare bilde så nøyaktig til tider at ein person skal kunne teikne bilete i haudet eller for hand viss ein skulle prøvd.

Assosiasjoner og konnotasjoner

Biletes medbetydninger, offisielle så vel som uoffisielle, kalles for konnotasjoner. (2008, s.91) Det er ”…den andre indirekte betydningen.”(Gripsrud, 2011, s.119) Konnotasjonar er det som Larsen kallar sekundær betydning.

Det er viktig i følge Gripsrud å skille konnotasjoner fra assosiasjoner. Han skriver at ”Konnotasjoner er kulturelt etablerte, kodifiserte, felles-assosiasjoner” og han legger til ”mens assosiasjoner er individuelle, personlige”. (Gripsrud, 2011, s.120) Assosiasjoner skjer ved hjelp av samanknytting av to ledd. Der erfaring om saken er det eine leddet.

Analyse

No i denne delen av oppgåva skal eg analysere bilete som du finn på toppen av dette innlegget.  Eg velger å analysere dette bilete punktvis slik som Larsen forteller i sin bok. (Larsen S.79) Eg vil arbeide punktvis nedover der eg no startar med Primærbetydning så går det til Sekundær betydning, Medelelesessituasjon, perspektiv og avsluttar med dennotasjon, assosiasjon & konnotasjon.

Vi startar med å kaste augene på bilete. det vi først og fremst vil sjå er ein mann som ligg og kosar seg med ei dame i senga på noko som ser ut til å være eit hotellrom. Dei ligg saman i senga og du ser mannen har ein sigarett i handa. Du vil også sjå ein liten bar nederst som er gul med blå tekst på og noko som ser ut til å være ein flyvinge eller bakdelen på eit fly. Du ser ei tekst der det står «Make the World Closer» som vil skape den tanken om at det kan vere noko meir med dette bilete.  Du ser lyset som lyser fra vinduet og treffer mannen som ligg der, det ser ut som eventuelt månelys eller fra eit gatelys.

Når vi ser enda nermare på biletes sekundære betydning så kan vi sjå det at det er jesus kristus sin statue som ligg i senga samans med Friheitsgudinna. For dei som ikkje har den rette kunnskapen om dette kan folk mistolke dette med at det er ein form for spøk eller kairkatur tegning av jesus og friheitsgudinna som begår synder. Men dette vil vere for dei ytterst få vil eg personleg tru. Ein kan tolke bilete som at kristus statuen og friheitsgudinna er veldig nære sjølv om dei er plasert ganske langt ifrå kvarandre. Dette vil då framstå meir som ein reklame ved hjelp av UIA baren nederst der vi ser at det er eit flyselskap som forteller om at dei gjer verden mindre. Noko anna bilete kan forklare er at det er ved hjelp av UIA så blir verden til eit mindre sted og ein vil få moglegheita til å reise til rio og sjå kristus stauen og til friheitsgudinna sidan dei er så nærme kvarandre. Bilete brukar kos i senga på ein annan måte å representere nærhet.

Vi ser lyset fra hotelskiltet skinner ned på dei, dette kan også vere ein meirbetydning på at det er nokon som passar på dei.  Dette kan hinte til religionsbevist eller ubeviste teikn på dette. Men det kan samstundes vere eit teikn på at det er koslig å være på hotel som passar på.

Så har vi medelesessituasjonen i bilete, her skal vi finne ut kvifor bilete seier det det seier, vi skal også sjå på kven som er avsendar, kva bodskapen deira skal formidle og kven som er mottakaren her. Bilete formidlar det at reise og reiseglede er kosligt. Å kunne slappe av på hotellrommet på kvelden og ta seg ein sigarett for dei som vil. Men bodskapen deira er at verden blir mindre. Avsendaren av denne bodskapen er UIA som står for Ukraine International Airlines.  Mottakaraen til denne bodskapen er folk som hovudsakleg er glade i å reise og eventuelt har lyst på ein reisetur som er rask og bra. Bildet kan også seie at det er hotell inkludert i bilettane som ein bestiller med Ukraine International Airlines. Noko som kan funke som god reklamasjon for UIA viss dei har dette.

Det er nødvendig med en grunnleggende viten for å forstå noen av bildets meddelelser, mens andre må man ha en utdypet viten for å forstå. (2008, s. 74)  Så er det kvifor vil UIA fortelle denne bodskapen, og kva den gjer for dei. Eg tenkjer det at dei vil gi ut bodskapen for at fleire folk skal få augene opp for deira flyselskap slik dei skal ha sjangsen til å få fleire kundar. Dette vil då vere ein form for reklamasjon til dei slik dei tjenar meir på dette.

Så kjeme perspektivet, her ser vi i bilete at dette er ein form for nærbilete, men samstundes er det eit fugleperspektiv. Bilete er tatt ovanfra og ser ned på dei to som ligg i senga og slappar av og kosar seg. Dette er gjort meir for å skape oversikt en å få framstilt makt og eller svakheit. situasjonen i seg sjølv dyttar vekk maktbegrepet sidan dei ligger og kosar seg og samstundes blir sett ned på i bilete. Sidan prespektivet på dette bilete er eit nærbilete så er det for å prøve å skape ein form for stemning med å plasere sjåaren midt i hendinga.

Så har vi konnotasjoner i bilete, Dette gjeld det vi alle har felles forståelse av. Vi ser alle saman at dette her er kristus stuen og vi ser alle saman at dette her er friheitsgudinna.  Vi har også alle saman felles kjennskap til å sove på hotell eller være på reise vekke fra heimen. Dette er konnotasjonar som vi alle har kjennskap til.

Når vi går over til assosiasjonar så er dette meir på det som ein tolkar eller assosierar kvar for seg.  Som nevnt er ein assosiasjon er noko ein kan knytte til seg sjølv (personlig) som kun gjeld for seg sjølv. Eg med min kunnskap assosierar med dette bilete at det dreiar seg om kristus og friheitsgudinna.  Men i begyndelsen hadde eg problem med å forstå at det var reklame. Det eg først assosierte med bilete var at dette var noko som var laga for å håne eller tulle med kristendommen. Eg assosierer også dette med ein god tur på byen.

Oppsummering

I dinne oppgåven har jeg analysert et bilde etter Peter Larsen sin metode, som er en tredelt metode for bildeanalyse. Den består av de tre punktene; primærbetydning, sekundærbetydning og bildets meddelelsessituasjon. eg har og snakka om bilete i forhold til begrepene dennotasjoner, assosiasjoner, konnotasjoner og perspektiv.

konklusjon

Eg vil konkludere med dette at bilete i seg sjølv er ein veldig vågal form for reklamasjon sidan det er ein så farleg faktor å spele som å blande inn religion. Men samstundes så funkar det ved hjelp av tekst, flybar og logo. Eg vil også konkludere med det at den primære betydninga i dette bilete kan skape feil første inntrykk, men ved hjelp av å studere det litt og sjå og etter den sekundære betydninga og tenkje kvifor det sei det det sei så fungerer dette bilete som ei reklame, Men det vil samstundes være veldig risikabelt å bruke i det offentlige.

Litteraturliste

– Gripsrud, Jostein (2011). Mediekultur, mediesamfunn. Universitetsforlaget. 4. Utgave.

– Larsen, Peter (2008). Medievitenskap – Medier – tekstteori og tekstanalyse. Fagbokforlaget. 2. utgave.

Bilete er henta fra : http://www.flyertalk.com/the-gate/blog/12473-jesus-and-lady-liberty-in-bed-how-does-this-advertise-an-airline.html

-Sivert Hjelle

Bildenalayse retorikk.

Eg fekk i opopgåve å analysere dette biletet. dette vil ikkje vere ein djup analyse men helder ein meir «basic» analyse.

Ukraine-International-Airlines-Poster

Det første eg vil gjere her er å gå via retorikken. Det første i analyseprosedyra er å finne det pirmære betydninga. Dette er det vi ser først av alt. Det vi ser først på dette bilete er 2 personar som kosar seg på rommet sitt.

Primær betydninga er at friheitsgudinna som er i New York, og Kristusstatuen som er i Rio de Janeiro er hovudsaklig langt unna kvarandre. På biletet ligg friheitsgudinna og kristusstatuen i ei seng i lag, og under står det “Make the world closer” som skal få mottakaren til å tenke at to kjendte landemerker kan slåast  saman og dette kan være ein antydning til at forskjellige folk og plassar kan forenast. Enkelt sagt, bilete vil framvise at verda verte ein mindre stad.

den sekundære betydninga i bilete er at ein ved hjelp av UIA kan ein komme seg fra A til B.  Ein kan også sjå på dette som ei medbetydning, men desse to statuane kan representere forskjellige nasjonaliteta. Den eine er fra USA og den andre er fra Brasil. Dette meinar eg fordi det er der desse to statuene er plasert.

 Det kan også vere ei betydning på at to land kjem nermare kvarandre. Det kan også hinte til litt romantikk her, som ved hjelp av UIA kan for som er glade i hverandre anten kjærste eller familie møtest mykje enklare. Ved hjelp av hotel skilte viser det til at det er folk som er på reise saman. Dette vil eventuelt vere ein skjult betydning der det kanskje vil vere mogleg å ha inkludert hotel i flyreisa.

Så har vi den siste delen av analyseprosedyren, det er medelesessituasjon. Her dreiar det seg om å forklare kvifor bilete seie det det seie. Bileter seier som regel meir ein kva ein vil sjå med første augeblink.  Bilete kan t.d forklare tidepoke det er teke i og eventuelle virkemiddel som er tatt i bruk her.  Medelesessituasjon dreiar seg med med dette hovudsakleg om å stille spørsmålet “kvifor” kvifor er det lagt inn slik og kvifor er dette brukt sånn osv.


I bilete ovanfor ser vi både kristus statuen og friheidgudinna. Dette er statuer som vi finn i 2 hvidt forskjellige områder i verden. Dette vil ein kun forstå vedhjelp av den rette viten (kunskapen). ved å legge til det hotelskiltet inne på rommet tror eg er brukt for å få verdenen til å verke mindre, dette gjeld også ved å plasere friheitsgudinna og kristus stasuen rett ved kvarandre. Det er brukt på denne måten for å få fram budksapen om av viss ein reiser med “UIA” så er verdenen mykje mindre.  Med å legge til den lille baren nederst ser vi eit virkemiddel på at det er eit flyselskap og får fram det.

 

 

Visuell Retorikk opg.1

Vi fekk i oppgåve å lage ein framføring på omtrent 5 minutt.  her skal vi analysere kort dette bilete ved hjelp av visuell retorikk. fra retrorikk i vår tid.kevin-carter-vulture

 

Dette er bilete vi valte ut for å gjere ei visuell retorisk analyse av. Bilete her startar med at vi ser ein liten stakkars person som du ser er meget mager. Når vi ser vidare i bilete så ser vi ein gribb som ventar på at ungen skal dø, vertfall slik det ser ut med det første, mest for det vi tenkjer på når vi høyrer gribb så er det eit symbol på død eller at noko ligg for døden. Sidan dette handlar om retorikk så vil eg trekke fram dei mest kjente 3 punkta i retorikk som er Etos, Logos og Patos.  Hovudsakleg så er dette bygd av patos heile vegen rundt. Patos er det som vil seie å spele på kjenslane til mottakaren av budskapen. Bilete vil eg påstå har ein fleirtydighet eller fleire betydningar. Bilete ser eg på som ein motivasjon til å ta initiativet til å hjelpe barn og folket i afrika. Men det kan i tilegg  virka som eit bilete som skal dokumentere korleis det er folk har det i andre land.

Bilde sin illutstrasjon er av ein lite barn som sitter på huk og ser ganske ulykkelig, svakt eller skadet ut. bak der igjen finn vi ein Gribb som stirrar intenst på det lille barnet. Sidan vi kjenner til kva ein gribb brukar å gjere med sine bytter, anten å sirkle over offeret til dei dør av tørste og deretter spise liket eller å stå å vente på at det skjer. Dette bilete spelar som sagt på patos (kjenslar) Bilete er tatt for å påverke folk og skape ein bestemt reaksjon.  Dette ved hjelp av å bruke det lille barnet! Barnet er eit tegn som ofte blandast med inn med uskyldighet og reinheit. Grunnen til dette bilete er så stert er mest fordi at barnet som er teiknet for uskyldighet har Gribben bak seg som kan symbolisere død eller at noko skal dø.  Dette skapar ein kontrast mellom noko rein og godt og noke grusomt eller skummelt.

Over til 2 begrep som eg og gruppa har snakka om er den Metonymiske i dette bilete kom vi fram til var det lille barnet og det fatige området rundt skal gi oss intrykket av at det er afrika det er snakk om her. Men det metaforiske er gribben som vi kjenner til er at gribber holder seg i nærheten av svake og døende bytter for enkel mat. I dette tilfelle er dette barnet.

som tidligere nevnt så har bilder som regel alltid fleirbetydning. Dette bilete har eit formål å formidle kor elendige forhold det er i afrikas områder. Men når de gjelder fotografens historie så er det en sterk historie der også. Fotografen venta i 20 minutt på at gribben skulle komme for at han skulle få tatt bildet istaden for å hjelpe det stakkars barnet. etter bilete var tatt så fekk fotografen så mykje kritikk at han tok sitt eige liv fordi han ikkje hjalp det lille barnet. Med dette vil eg kunne seie at bilete har fleirebetydninger ut i frå kva ein veit om bilete og historia til det.

CSS Oppgåve veke 42

Det eg har gjort i denne oppgåva var å arbeide vidare på nettstaden som eg hadde laga. Dette har eg gjort ved hjelp av Keyrames som ein kan sjå på som ein slag gruppering slik som ein class eller ei id. Keyframes brukte eg for å lage animasjonen som eg har lagt i headeren min der den går fram og tilbake i ein loop. i tillegg til dette har eg brukt transform som vert brukt for bl.a  å rotere bilete eller å vri på tekst eller noko liknandes.

 

Nettstaden eg har laga finn du her «Nettstad v.42«

Arbeidskrav 2A

Innleiing:

Eg fekk i oppgåve å analysere ein nettstad som eg har tidlegare analysert saman med ein gruppe i eit gruppearbeid. Der gjekk vi grovt over nettstaden som eg no skal gå grunndigare inn i analysa av denne nettstaden. Nettstaden som eg skal fordjupe meg inn i er «Brio.no«. Denne nettstaden vil eg fordjupe meg i fordi eg sjølv syntest den var interessant, fargerik og artig.

Eg følte personleg at eg kunne snakka ein god del om denne nettstaden. Derfor føler eg at eg vil gå djupare inn i denne nettstaden. Først vil eg forklare litt Teoretiske begrep som vil gjere det lettare å forstå denne analysar.

teori og metode:

Sjanger :

Sjanger er et fleksibelt begrep. Ein sjanger er ein familie av verker som liknar mye på kvarandre. Sjangeren styrer våre forventningar og korleis vi forholder oss til et nytt verk. (Anders Fagerjord, 2006, s.16)

det er også nemnt det at der er nokon store sjangrar som er meir omfattande ein andre, til dømes «Personleg Heimside». Istadenfor å legge fram ein «Firmaheimeside» som vil være å legge det i ein veldig stor bås, med tanke på kor stor forskjell der er på dei så mange mange «Firmaheimesidene» som er der. Eit anna eksempel er jo det vi kallar for ein «Blogg» også blir kalla for ein «web-logg», der enkelt individ brukar masse tid og energi på å fortelle om sine personlege meiningar. På desse Bloggane er det ikkje riktige svar men meir enkelt individ sine påstandar og meiningar. (Anders Fargerjord, 2006, S.16-17)

Semiotikk:

«Semiotikk er studiet av sosialt betingede tegnsystemer og den mening de kan gi, studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening. Ordet semiotikk kommer fra gresk semion som betyr tegn eller i medisinsk språk symptom.» (Wikipedia – semiotikk)

Saussure : Saussures språktegn er en tilfeldig forbindelse mellom lydlig (eller skriftlig) uttrykk og innhold, altså betydning. At språktegnet er tilfeldig – eller arbitrært – har viktige konsekvenser for studier av språk, og for språkfilosofien. Tegnets arbitraritet innebærer ikke bare at samme innhold kan ha ulike uttrykk, slik vi kjenner det i ulike språk: «hest» kan hete hesthorse eller Pferd, for eksempel. (wikipedia – Saussure)

Pierce :  Det mest brukte ordte som vi har for tegnlære er Semoitkk. Dette ordet ble skapt av den amerikanske filosofen, fysikeren og matematikeren Charles Saunders Pierce (1839-1914). dette er uavhengig av Saussure arbeidet med liknandes tankar. definisjonen hans av teikn er annerledes enn saussures, dette fordi han har ein annan oppfattning av tegnets bestanddeler. (Jostein Gripsrud, 2011 , S.124)

«Pierce mente at et tegn er alt som på en eller annen måte står for noe annet for noen i en eller annen forstand. Det er altså i utgangspunktet klart at pierce ikke som saussure tar utgangspunkt i verbalspråket.»
(
Jostein Gripsrud, 2011 , S.124)

Pierce sine 3 tegntyper :  pierce tar ikkje utgangspunkt i verbalspråket slik som saussure gjer. istaden valgte pierce å dele tegntypane inn i 3 typar.

Der alt er fordelt inn i etter logiske forbindelser som det er mellom tegnet og det det står for.  dei tre tegntypane han har delt det inn i kaller vi for «Symboler», som er heilt tilfeldig og konvensjonell, inni her finn vi der verbalspråket høyrer til, som har med logoer og andre ting vi må ha lært betydningen av for å kunne forstå (ta logoen til BMW for eit eksempel).

Den andre typen kallar vi «Ikoner» og eller «ikoniske teikn», dette er noko som skal forestille eller likne på det det står for, som bileter eller visuelle tegn.

Så gjenstår den siste typen som vi heiter Indeks, dette er tegn som treng ein årsak og ein virkning som vi kan kalle eit «årask-virkning-forhold for å sei det kort og enekelt. vi kan sjå for oss eit fotspor i ein myr eller ein møkkete vei, dette er eit teikn på at nokon har gått her.  (Jostein Gripsrud, 2011 , S.125-126)

Layout:

«Layout, tegning eller oppklebing som viser hvorledes skrift og illustrasjoner skal plasseres i en trykksak, som regel med angivelse av skriftgrader og margforhold. Layout tjener både til å danne et bilde av den endelige trykksak og som arbeidsskisse for trykkeriet.

Ordet layout brukes også ofte generelt om ordning av tekst og billedstoff i en trykksak, dvs. grafisk formgivning.» (layout- SNL)

Layout kan bli forklart som bilete eller tekst som er tilpassa til diverse isutasjonar der ein treng ein spesiell tekst eller eit design som passar til den enkelte situasjonen.  Nokon av tekstene som er brukt har noko som heite serif, som er dei små bøyane og bølger og slikt ein kan finne på diverse fontar.  Du kan få sjå eit eksempel «her«. dette er veldig ofte brukt fontar utan serifar for at teksten skal bli lettare og lese.

Multimedia :

«På dataskjermen kan man gjenskape alle tidligere medieformer. Boksider, avisopslag og plakater kan gjengis like godt som radioprogrammer, TV-sendinger og filmer. Ordet multimedia beskriver nettopp denne muligheten til å gjengi tidligere medieuttrykk, men også å kombinere dem. Datamaskinen gjør det ikke barre mulig å gjengi både levende bilder og sakriftlig tekst, men også å kombinere dem til et samlet uttrykk på skjermen». (Anders Fargerjord, 2006, S.20)

statisk og dynamiske medier.

Statisk og Dynamiske medier er ein del innanfor multimedia. Den andre delen kallar vi for «Lenker». statisk og dynamiske medier er ein blanding mellom tekst og bilete.

«Det er lett å la seg rive med og tro at mediene var monomodale før datamaskinene dukket opp – at bøker bare hadde skrift, at bilder ble studert alene i galerier, og at musikk bare var musikk. I virkeligheten har mennesker alltid kombinert ulike modi. (…) Komponisten Richard Wagner ønsket at hans operaer skulle være «gesamtkunstverk», verker som forente alle kunstformer. Film er kombinasjoner av levende bilder, tale, lydeffekter, musikk og skrift.(Anders Fargerjord,2006, S.23)

Ut i frå kva det er Fargerjord seier så forstår eg det slik at statiske medier hovudsakleg består av tekst og stillbileter som ikkje er i bevegelse, Medan Dynamiske medier er meir for levandes bileter som forandrar seg overtid. Dynamiske medier er Dynamiske fordi dei forandrar seg, men som ein ikkje kan forandre sjølv.

Analyse og Drøfting:

No er det over til sjølve Oppgåva mi. Oppgåva mi var som følgjer å analysere ein nettstad og finne ut korleis den var satt opp. Eg var først i ei gruppe der vi skulle gjere ein 5 minutters presentasjon av nettstaden. Men no når det er overstått skal eg gå djupare inn i den same nettstaden for å gjere ein grundig analyse av nettstaden. Nettstaden heiter Brio.no , og det er ein nettstad som er her for å informere oss om leikebutikk-kjeda Brio, som også er kjent som BR-leker.

Eg tenkjer det at Brio sin nettstad er ein sjanger som nemnt lenger oppe i teori delen av teksten at Brio sin side er ein firmaside. Eg vil også legge til at denne nettsida er den norske heimesida for dette firmaet. det som gjer at eg tenkjer at dette er ein firmaside er fordi eg personleg veit at brio er ein ganske stor organisasjon som produserer og selger leiker til barn heilt opp til ein alder av omtrent 12-13.

Når vi først kjem inn på sida ser vi bilete som går på eit «slideshow» på 4 bileter. Alle desse bileta har ein ting til felles, og det er at alle er av barn som leiker med nokon av dei mest populære leikene BR har å tilby. Dette kan vere fordi det er mykje meir interessant å starte med å sjå nokre bileter av kva BR har å tilby for god introduksjon av nettstaden.

Når vi først kjem inn på nettstaden så ser eg at det er ein par ting vi kan trekke inn semiotikken inn i her.  det startar med Brio sin logo «Logo» som er ein av dei 3 semiotikk typane til pierce.  Vi finn denne under typen som heiter «symboler» som tidligare nemnt er heilt tilfeldig. men det er ikkje alle har knytt dette opp mot Brio leiker før dei ser den på nettstaden her. Dette kan vere for grunn av bytte i logo, eller det er folk som ikkje har høyrt om Brio før.

Nettstaden sin layout her er basert på ein av dei mest kjende leikene som BR har hatt så vidt eg er klar over. Det er av Brio sin «klovn» som du ser i denne lenka her. Farge bruken av nettstaden går i same rekkefølgje som klovnen som er henvist til. Dette gir meg eit inntrykk av at Brio har valt ut ein fast rekke med farger, som dei vil bruke på mesteparten av sine leiker og har gjort dette til sitt eiget «tema».

Fargane gjer også det at vi ser veldig godt når vi blar nedover sida at det er nye delar av Brio etterkvart som ein blar ned. Dette kan vi sjå via fargebruken og overskriftene som er på kvart einskild tema som vi ser nedover nettstaden.
Nettstaden er bygd opp av masse tekster som er lett leselige. Dette synest eg gjer at nettstaden føler meir ryddig og gjer alt enklare. Fontane er utan serifar som vil gjere det enklare for dei yngste å lese på nettstaden.  Samstundes er den enkel og grei nok for dei vaksne å lese også.

Når det gjelder Multimedia, så har eg valt å tenke på denne nettstaden som ein multimedia side framfor ein lenke side. Sjølv om her er mange lenker så føler eg at hovudpoenget med nettstaden er å få fram den viktigaste informasjonen i denne nettstaden. Viss du finner eit av avsnitta med informasjon veldig interessant så kan du klikke deg vidare til diverse andre små sider der dei viser nøyaktig og presis informasjon til dei meir interesserte laserane

Sidan eg har valt å plassere nettstaden som ein Multimedia nettstad så er det fordi nettstaden består av bilete og tekst, som tydar på at denne nettstaden har det som er kjent som statiske medier. Statiske medier er bygd opp av bileter og tekst som til saman skaper eit samle uttrykk. Det er det som skjer på denne nettstaden her, sidan nettstaden brukar bilete av barn som leikar med leikene og tekst som informerer om kva leikene gjer og eller kva det er for nokre leiker.

Men kvar er dei dynamiske mediene blitt av ? nettstaden har ikkje så mykje av det dynamiske mediene som ein ville trudd ein slik nettstad har. Men det dei har valt å gjere er å legge heilt nederst på nettstaden sin ein spalte eller ein bar med mange lenker til diverse andre stader som bl.a. Facebook og Youtube. Så det virkar som at Brio har valt å overføre sine dynamiske medier over til youtube kanalen sin istaden. Dette kan vere for å halde nettstaden ryddig og ikkje involvere for mykje på firmasida deira for at den skal vere enkel og oversiktleg

Lenkene på nettstadane fører vidare til fleire sider vi får gå djupare inn i informasjon og eventuelt lese opp om arbeidsmetodar som Brio har. Når det kjem til øverste del av nettstaden så funkar nettstaden deira som ein vidarekobling til dei nærmaste brio butikkane i ditt nærområde Her finn du ein bar heilt øverst der det er «finn din nermeste forhandlar» dette er for å finne ut kvar du kan reise for å finne den nærmaste brio butikken og kjøpe leiker til barna dine eller gebursdagsgåver osv.  Så nettstaden har ein god del lenker men samstundes ikkje nok lenker til å kalle dette for ei lenke side

Oppsummering og konklusjon:

No som analysen er gjort over korleis nettstaden er, så vil eg tilføye det at nettstaden er komplett, ryddig og strukturert. Der er nokre småfeil i nettstaden i nokre av rutene med informasjon der vi ser teksten flyter ut av boksene som er meint for teksten. men dette kan vere ein design feil inne i html/CSS  dokumtent.  Untagen dette funker nettstaden som informasjons side og framside til firmaet som dei representerer, men ferske farger og artige inspel med leiker og slideshows medan ein blar nedover nettstaden så vil eg tru denne nettstaden er artig for barn.

Å velge mellom multimedia og lenker var ikkje enkelt sidan meste parten av nettsider er bygd opp av ein blanding men der var mest ein form for statiske og dynamiske medier på nettstaden så eg valgte å plassere denne nettstaden for ei multimedia side.

eg vil konkludere med at nettstaden er bra laga og formidler det den forsøker på ein grei og fin måte. Nettstaden appelerer til barn og voksne på gode måter som eg synest gjorde det artig å blade gjennom nettstaden og sjå korleis den er satt opp. alt i alt ein veldig grei nettstad.

Referanseliste
Fagerjord, Anders, Web-medier, Universitetsforlaget, 2008

Gripsrud, Jostein, Mediekultur, mediesamfunn, universitetsforlaget, 2011.

                                  https://no.wikipedia.org/wiki/Semiotikk

https://no.wikipedia.org/wiki/Ferdinand_de_Saussure

https://snl.no/layout

Anders Fargerjord,2006, S.23

Blogg oppgåve «skisser»

Eg fekk i oppgåve å redesigne ein Potetchips pakke fra X-tra. Her skulle eg lage 3 skisser som skulle vere like gode alle 3.  Ut i frå alle desse skissene skulle eg få konstruktiv kritik på og deretter velge meg ut den skissa eg tykte var best og gjere den betre.

Eg starta med å sette meg ned å analysere den potetchips pakken som eg skulle re-designe, med andre ord designe på nytt.
potetchips posen som måtte få nytt design finn du «her«. problemet med denne potetchips pakken var at den var altfor kjedeleg ut. i tillegg så ser den ikkje fristande i det heile tatt. Eg satt meg med andre ord ned og lagde nye skisser. det eg kom fram med var 3 eksempel som var heilt OK. Men det var ikkje fullstendig riktig oppsatt. Det er meir som ein kladd som skal jobbast vidare på.

Den orginale skissa ser du her :
img083

Denne skissa er det eg vil kalle ein kjapp og ikkje akkurat vakker 5 minuters skisse.  Men dette var starten på min ide om eit nytt design på potetchips pakken. Der eg tenkte på kva som ville gjere denne potetchips pakken meir interessant og kva som ville gjere den meir fristandes. Reklame stripa på midten tok eg med fordi eg trudde dette kunne vert noko artig for kundane.
kritikken eg fekk var som følgande at designet var sjølvsagt veldig rotete. Men det var eit sjølvfølge i dette stadiet. Eg fekk også beskjed om at produktet ikkje hintar til eller viser  kva det er dei kjøper, som gjer at det ikkje fristar for folk å kjøpe.  Eg fekk også beskjed om at konkuranse banneret ikkje var nødvendig sålenge eg hinta til noko var fristandes for folk.  Etter all kritikken om kva som var bra og dårlig som satt eg meg ned å laga ein ny og forbetra skisse der eg kort forklart gjorde om alt av design.

Skissa eg kom fram med då var denne her:

img084

Denne skissa her meinar eg på er ein godt mogleg og fungerandes skisse for ein potetchips pakke som vil selge meir en det den tidlegare nokon sinne hadde gjort. Som kritikken sa : Det må hinte til at kundar vil ha produktet, noko som eg personleg påstår det gjer.
eg tenkjer med denne potetchips pakken her at den har eit morsomt og «cheezy» slagord som kan få litt humør og interesse. I slagordet finn vi dei som lagar potetchipsen sitt navn.
Fargebruk eg vil ha i dette her er lyse fargar men ikkje heilt kvitt. for dess mørkare fargane verte desto dyrare vert produktet å lage. Så eg ser for meg ein form for lys blåfarge og eventuelt noko lys raudt.

Foto Prosjekt 3

I denne foto oppgaven fekk eg i arbeid å ta 4 bileter.

Desse bileta hadde ikkje nokon faste krav barre ein fast tittel som skal passe til bilete. Eg brukar mitt eige Canon 550D. Eg vil no vise kvar bilete og fortelle litt om kvart bilete.

Sur høst

IMG_1086-3

Sur høst men livet er greit for det. Eg tok dette bilete her for å få fram litt sur haust. Her ser vi ein mann som er ute å går tur ute i det små gule graset med nokre løvblad på samt dei gul/grønne treda i bakgrunnen. Dette symboliserer haust, og mannen som er ute å går har på seg ei god jakke med hette på som kan hinte til at det ikkje er det beste været. Smilet til mannen som er ute å går viser at uansett vær og vind. så er livet greit uansett.

Speilbilde

IMG_1068-2

Dette bilete var oppgåva mi å ta eit bilete der titelen var speilbilde. Eg tenkte ved dette at bilete eg har tatt skulle få fram sommar eller idyll. ved å bruke dette vinglasset føler eg at eg fangar idyllen i glasset samtidig som eg får eit nokså kult spegelbilete ved hjelp av at vatne i vinglasset reflekterar på ein slik måte at det vert opp ned. Sidan bilete sin tittel skulle være «speilbilde» så måtte eg få til ein speil effekt i bilete. derfor brukte eg vinglasset for å få fatt i den refleksjonen som ein ville fått ved på bruke eit speil eller noko liknandes.

Vindu mot Verden

IMG_1128-2

Dette bilete tok eg for å simulere effekten av å sjå eit annan verden gjennom eit vindu. Når vi ser gjennom desse solbrillene vil eg få fram dei gamle bygga fremst i bilete også ser vi i bakgrunnen ein annan verden som skal skape ein form for kontrast fra det som er nerme. Det eg meinar med dette er at vi ser to verdenar knytt saman men samtidig svært ulike gjennom glasset i solbrillene.

En mot Resten

IMG_1100-2

Dette bilete valgte eg å ta for å symbolisere en mot resten. eg valgte sjakkspelet som motiv fordi alle kjenner til kva sjakk går ut på. Her ser vi ein enkelt Bonde/sjakkbrikke, stå aleine mot resten av dei mørke sjakkbrikkene. Dette kan også være ein kontrast mellom godt og ondt. Men hovudsakleg er dette det eg har brukt for å symbolisere «En mot Resten».