Kritisk analyse av «Red Balloon»

PosterRedBalloonShortFilm2010https://en.wikipedia.org/wiki/Red_Balloon_(2010_film)

Kortfilmen ”Red Balloon” er en 13 minutter lang thriller av Alexis Wajsbrot og Damien Mace. Den ble gitt ut i mai 2010, og er nominert til flere festivaler. Filmen handler om en ung kvinne som sitter barnevakt for lille Dorothy. Dorothy sliter med å sove og barnevakten må flere ganger gå opp på rommet for å prøve å få den lille jenta til å legge seg. Barnevakten må etter hvert ringe moren for å spørre om hvorfor det ene kosedyret skremmer den lille jenta så mye, og hun finner ut at dette ikke er et kosedyr, men en som har rømt fra et mentalsykehus. Filmen ble sluppet online på blant annet Vimeo 22.juli 2011, og i følge wikipedia er filmen adaptert fra den urbanske legenden ”clown statue”.

Analyse
I starten av filmen får vi et oversiktsbilde over hvor vi er, samtidig som den setter stemningen for resten av filmen. Det er en lang kamerabevegelse som drar oss gjennom starten og inn i huset hvor hele handlingen utspiller seg. Dette gir oss en viss oversikt over hva slags folk vi har med å gjøre, hvor vi er og hva slags type film det er ut ifra lys, farger og lyder.

Det er et par ting i filmen som gir litt lite mening og som er ganske misvisende, som for eksempel den ene scenen hvor barnevakten sier hun skal la døren stå oppe slik at litt lys kan slippe inn til den lille redde jenta. Rett etter hun har sagt dette lukker hun igjen døra. I en annen scene ser vi barnevakten sitter med fjernkontrollen, men vi ser ikke på tv´en at hun bytter kanaler.

En scene som virker utrolig unødvendig er den hvor kameraet går bakover gjennom en vase, gjennom et vindu, ut i hagen, inn i et tre, gjennom masse greiner før det til slutt kjøres inn i et svart rom i overetasjen. Jeg skjønner ikke helt hvorfor denne scenen er med, og det virker egentlig bare som den er der for å vise hva slags spesialeffekter de kan få til. Scenen er veldig bra laget, men jeg føler ikke den har noen spesiell hensikt for filmen.

Jeg skjønner heller ikke helt navnet på filmen. Den heter jo ”rød ballong” på norsk, men den røde ballongen i filmen gir ingen mening. Vi kan se ballongen et par ganger i løpet av filmen inne på rommet til Dorothy, men den gir ingen verdi til selve filmen.

Noe jeg synes er veldig bra med denne filmen er at den er laget så realistisk som mulig. De prøver å holde seg så virkelighetsbasert som mulig, noe som er et godt triks for å skremme oss mest mulig fordi vi tenker at dette kan skje med oss. Alt i denne filmen er noe som virkelig kan skje med noen, bortsett fra den scenen hvor den lille jenta plutselig dukker opp nede i stuen og hun ser opp mens hun skriker, med masse blod rundt munnen. Her kan det virke som hun er besatt av en demon eller noe, noe som ikke passer helt til resten av historien.

Filmen er veldig bra laget, og selv om vi kanskje ikke merker det først så får vi hint gjennom hele filmen hvem denne personen er. I første scene får vi vite etternavnet til gamilien vi er hos, ved å lese skiltene på porten og på huset. Litt senere ser vi et bilde av Dorothy sammen med en mannlig figur hvor ansiktet er tusjet over. Rett etterpå kan vi høre at Dorothy sier ”Hysj hun kommer til å høre oss” noe som sier oss at hun er med noen hun kjenner. Deretter kommer en scene hvor vi ser nyheter, her sier de at en mann med samme etternavn som familien vi er hos har rømt fra mentalsykehuset. I løpet av filmen får vi se en kanin som ligger i haugen med kosebamser, og hvis man ser godt etter kan man se at det er en kaninmaske. Ved siden av ligger det også en passende genser, og vi kan etterhvert se at det er en person som ligger der. Alle disse tegnene peker oss til slutt mot at det er Dorothys mentalsyke bror som har rømt, og nå kommet tilbake til huset deres.

I en av de siste scenene har de også satt inn tilbakeblikk med alle hintene vi har fått igjennom hele filmen, for å få alle til å forstå hvem denne personen er. Jeg synes det var greit at de hadde med denne delen, men det var kanskje unødvendig å gjøre det så tydelig, da man uansett fikk med seg hintene tidligere i filmen.

Men hva er målet til skaperen? Hvis det er at de ønsker å skremme folk, så vil jeg si at de lykkes med dette. Dette varierer jo selvfølgelig fra person til person hva som skremmer dem. Hvis de ville lage underholdning har de også lykkes med det. Det er ikke en tung film hvor man må sitte lenge å tenke, men det er en kort film som jeg vil si er lett men god underholdning. Filmen er god, interessant, bra skrevet og den treffer målgruppen veldig godt, og som de fleste andre ting har den noen ting som kunne vært bedre.

Konklusjon
Alt i alt likte jeg filmen ganske godt, sett bort i fra at jeg ikke er noe glad i skrekkfilmer. Personlig ville jeg nok gitt den et annet navn og kanskje ikke hatt med scenene hvor de filmet inn og ut av huset uten noen spesiell grunn. Ellers var det en film som virkelig skremte meg med å være så virkelighetsnær og historien er veldig interessant når man først forstår den. Dersom man liker denne typen filmer vil jeg anbefale å se denne!

Lyddesign – Oppgave 7

Til denne oppgava skulle vi hente noen lyder fra Adobe. Vi skulle også spe på med lyder fra andre kilder, eller gjerne ta opptak av egne lyder og kombinere med de nedlasta lydene. På mitt lyddesign brukte jeg veldig mye av mine egne lydfiler. Dette er et kort klipp av en person som går og setter seg ved et bord. Han/hun setter fra seg en kopp/skål og begynner å bla kjapt i et blad. Deretter tar h*n noe fra en skål før h*n går bort til vasken for å vaske opp. Dette ble også et veldig enkelt lyddesign, men jeg føler i hvertfall at det ble litt bedre enn det forrige.

 

Lydvandring – Oppgave 6

Vi har fått i oppgave å lage en lydvandring. Dette var egentlig for å fortsette på noe klassen jobbet med forrige uke, men da var ikke jeg der. Vi skulle bruke en Zoom-lydopptaker fra skolen, som vi skulle ta med ut på en gåtur, og jeg jobbet sammen med Hanne Martine. Målet med oppgaven var at vi skulle se hvordan teknologien oppfatter lyden fra turen var. Vi skulle ikke høre på opptaket mens vi gikk.

Da vi kom inn igjen hørte vi på lydopptaket vårt. Vi hørte spesielt stegene våre, biler som kjørte forbi og en del latter. Det var også lyder av postkasser, bilen til Hanne Martine, musikk, hosting og en mann som snakket i telefonen. Her er opptaket fra lydvandringa:

Vi skulle også redigere lyder for å demonstrere det mentale vi oppfattet. Hanne Martine og jeg bestemte oss for å legge inn ekstra lyd av regn og latter, siden vi mente at dette ikke kom godt nok frem. Her la vi til disse lydene, og resultatet ble sånn:

Lydbilde – Oppgave 5

Vi fikk i oppgave å lage en enkel lydproduksjon i Audition. Vi fikk noen lydfiler som vi skulle ta utgangspunkt fra, og lage et lydmiljø på ca. 20-30 sekunder. Deretter skulle vi eksportere det vi laget til MP3, laste det opp på SoundCloud og legge det ut her på bloggen.

Jeg valgte å lage en lydfil med bakgrunnslyd fra en by, og med kawasakien. I tillegg la jeg til fotsteg i snøen, lyder av noen som tygger, svelger, raper og deretter ler. Jeg prøvde å få folk til å skjønne at dette var en mann som går ute langs vegen og spiser på noe som gjør at han raper, og at enten denne mannen eller noen andre syntes rapen var veldig morsom. Lydfilen ble laget ganske fort, og jeg skulle nok gjerne hatt litt høyere nivå på den, men jeg satset på å lage noe bedre i fremtiden.

 

Arbeidskrav 2B

Reklame30 http://www.buzzmania.no/33-kraftfulle-reklameplakater-som-vil-fa-deg-til-a-stoppe-opp-og-tenke/

Innledning – Bildeanalyse
I denne oppgaven skal jeg ta utgangspunkt i oppgavene vi gjorde om retorisk analyse og bildeanalyse, og deretter velge en av disse for å fordype meg i og skrive en akademisk oppgave om. Jeg valgte å fokusere på bildeanalysen som gruppen min jobbet med forrige uke, og som vi presenterte for klassen. Jeg jobbet på gruppe sammen med Marianne, Martine, Ola og Kristian, og vi valgte et bilde fra en reklamekampanje for Fiat. Vi valgte bildet fordi vi syntes bildet var bra og rørende, og at man kunne finne mer ved å analysere det ordentlig.

Men hva er en bildeanalyse? Som jeg skrev i forrige arbeidskrav handler en analyse i hovedsak om å stille spørsmål for så å finne svaret på disse spørsmålene(Larsen, 2008, s.25). Poenget med analyser er å få så presise svar som mulig. Avhengig av hva interessen er i utgangspunktet, og hva man ønsker å finne ut fra analysen, fins det ulike typer og former for analyser, og i denne oppgaven skal jeg som sagt fokusere på bildeanalyser. Jeg skal bruke Larsens bildeanalyse, som består av primærbetydning, sekundærbetydning og meddelelse med meddelelsessituasjon. I tillegg til dette vil jeg trekke inn noen begreper fra Gripsrud, som symbol, indeks og assosiasjon. Jeg vil også ta for meg litt av komposisjonen og måten reklamen er satt sammen.

Teori
Primærbetydning er det første vi ser, vi beskriver altså det vi umiddelbart ser på bildet (Larsen, 2008, s.79), i tillegg skal man identifisere de ulike bildeelementene. Primærbetydning kan sammenlignes med denotasjonsbegrepet som Gripsrud bruker. Denotasjon er den første direkte betydningen, altså helt overfladisk hva du ser. Man skal ikke gå inn i detaljene, bare hva man ser ved første øyekast. Denotasjon er noe alle personer vil forstå likt uansett hvor de er fra, og hvilken bakgrunn de har(Gripsrud, 2007, s.113-114). En annen enkel måte å forklare denotasjon er at man forklarer hva som skjer i bildet objektivt uten å røpe noe av historien bak. Man forteller hva man ser uten å sette seg inn i noen tanker, følelser eller stemning. Et eksempel på denotasjon kan være at man ser et bilde fra 17.mai i Oslo. Da ser vi for eksempel mange mennesker i bunad som går i en lang rekke nedover en gate. Vi ser det norske flagget flere ganger, og i bakgrunnen ser vi en stor bygning med svære søyler foran.

Med sekundærbetydning får vi dypere inn i analysen. Hva brukes bildet til, hva uttrykker det og hva er bildets skjulte medbetydninger eller konnotasjoner(Larsen, 2008, s.79). Konnotasjon er den andre indirekte betydningen, hvor man går dypere inn i detaljene til bildet og prøver å finne ut historien bak bildet. I motsetning til denotasjon har en persons forkunnskaper mye å si for hvordan man bruker konnotasjonen. Konnotasjon varierer fra kultur til kultur og plass til plass. Det er noe som er kulturelt etabler (Gripsrud, 2007, s.113-114). Vi kan også her bruke eksempelet om det imaginære bildet av 17. Mai i Oslo. Vi som nordmenn vil automatisk forstå hva som skjer i bildet, da dette er en veldig kjent tradisjon for oss. Vi vil forstå at menneskene har på seg bunader, og vi vil med en gang se at bildet er tatt i Oslo, både fordi vi vet hvordan Karl Johan ser ut, og fordi vi ser Slottet i bakgrunnen. Vi vil også vite at folk bærer på det norske flagget, fordi det er sånn vi i Norge feirer nasjonaldagen.

Assosiasjon er ganske likt konnotasjon, men forskjellen er at mens konnotasjon gjelder en større folkegruppe, er assosiasjoner mer personlig. Assosiasjoner er når man personlig kobler sammen noe med noe annet, og at to ”forhold” blir knyttet sammen ved at erfaringen av det ene leder til det andre (Gripsrud, 2007, s. 114). Et eksempel på dette kan være at en person ser et bilde av en vanlig mann, mens en annen person ser bilde av en pappa.

Index er det latinske og engelske ordet for pekefinger, og indeks kan forklares som et tegn som så å si peker på det det står for. Det gjør de fordi det her er en kausal relasjon, et årsak-virkning-forhold, mellom tegnet og det det står for (Gripsrud, 2007, s. 120).

 

Når det gjelder symboler kan vi lese i Gripsrud at ”symboler er tegn der forbindelsen er arbitrær, altså tilfeldig og helt konvensjonell”. For å si det enkelt kan man si at symboler er alt som er noe, men som betyr noe annet. Det er tegn som ikke er logisk, men som man må lære seg hva de forskjellige symbolene betyr før man kan forstå dem.

Til slutt vil jeg nevne meddelelsessituasjon, som handler om hvorfor bildet sier det det sier. Meddelelsen sier noe om hvem som er avsender, mottaker og hva meddelelsessituasjonen er (Larsen, 2008, s. 79). Kort oppsummert handler meddelelsen om hvem som sender bildet, hvem som skal motta det og hva bruksområdet til bildet er. Det kan også være lurt å nevne bildesjangeren.

Analyse og drøfting
Først skal jeg se litt på primærbetydningen av bildet, og gjøre en denotativ analyse. Hva ser vi? Bildet er liggende og delt i to på midten. Hver del viser en drikkeboks(øl, brus?) fotografert ovenfra. Boksen på venstre side har bilde av en gutt på en sykkel reflektert på åpningen. På boksen på høyre side ser vi at boksen er åpnet slik at gutten forsvinner. Dette kan vi si er primærbetydningen av bildet, den tydningen av bildet som ikke krever noe særlig kunnskap for å se. Nede i høyre hjørne av bildet ser vi logoen til Fiat med et ordtak ved siden av. Over hver av ølboksene står det også en setning på et annet språk. Kort oppsummert så er bildets elementer to bokser, gutten på sykkel, landskapet, skrift på tre steder og en logo.

Så går vi videre til bildets sekundærbetydning. Kampanjen bildet er hentet fra heter ”Fiat – Don`t drink and drive” og brukes som en reklamekampanje for Fiat, hvor dette bare er et av flere bilder i en større kampanje. Fiat er jo et italiensk merke, og kampanjen har gått verden rundt på forskjellige språk, men akkurat bildet vi valgte er fra kampanjen i Portugal. Kampanjen begynte sannsynligvis i Brasil, hvor den også ble størst. Teksten over det første bildet betyr ”nå ser du”, mens teksten over det andre bildet betyr ”nå ser du ikke”. Vi skjønner fort at dette er en ølboks, spesielt etter vi har forstått hva teksten betyr, da de fleste vet hvor farlig det kan være å fyllekjøre.

Etter å ha forstått hva elementene i bildet er, forstår vi hva de står for. At de to ølboksene ser forskjellige ut gir dem forskjellig betydning. Den uåpnede boksen til venstre betyr at dersom man ikke drikker alkohol før man kjører bil vil man ha større mulighet til å se gutten på sykkelen, og dermed kunne unngå å kjøre på ham. På boksen til høyre er den åpnet, og gutten er ikke lenger synlig. Dette uttrykker det motsatte; at dersom man setter seg i bilen og kjører etter å ha drukket alkohol er sjansen større for at man har vanskelig for å se gutten på sykkelen, og at man treffer, og i verste fall tar livet av ham. Dersom man har vært i en lignende situasjon hvor man kanskje har kjørt i påvirket tilstand, kjørt på noen andre eller mistet noen til en slik ulykke vil man nok automatisk assosiere til dette enklere enn noen som aldri har opplevd noe lignende.

Hvis vi skal se litt på tegnene i bildet kan vi begynne med indeksen, altså hva bildet peker på. I bildet peker blant annet forskjellen på de to boksene hvor mye en åpnet ølboks kan ha å si for livet til en annen person. Bare en ølboks kan ha så utrolig mye å si.

Ølboksene i bildet er jo symboler, da ikke alle nødvendigvis vil forstå at det er øl, og ikke for eksempel brus. Man må vite hva effekten av alkohol er, og hva en øl kan gjøre med noen, før man forstår hva boksen betyr. Når man vet dette, kan man også forstå dette med at gutten blir borte på bildet til høyre, hvor boksen er åpen.

Bildets meddelelsessituasjon
Som nevnt tidligere, så sier bildeteksten ”Nå ser du” og ”Nå ser du ikke”. Et sterkt budskap, som blir understreket av guttens uskyldighet. Når man fyllekjører, så setter man ikke bare sitt eget liv i fare, men også andres, spesielt de myke trafikantene. Kampanjen prøver å få frem hvor vanskelig det kan være å oppdage de myke trafikantene, uansett hvor mange eller få drinker man har tatt. Den setter også de uskyldige i denne situasjonen frem i lyset, noe som er viktig å tenkte på dersom man skal være så dum at man vurderer å sette seg bak rattet i påvirket tilstand.

Avsenderen i denne sammenhengen er Fiat men som bilprodusent har ikke de en direkte påvirkning på fyllekjøring. Det er uansett ingen god reklame for dem om et flertall av biler som er med i ulykker er produsert av Fiat. De lager bilene sine så sikre som mulig, men de kan ikke produsere bilene sine ut ifra at hensikten med å bruke dem er fyllekjøring. Det de på en annen side kan bidra med å gjøre, er å påvirke trafikantene til å tenke fornuftig, og gjøre de riktige valgene. Bildet får oss til å tenke på den stakkars gutten, og det hjelper oss derfor kanskje til å ra det riktige valget. Genren på bildet er reklamefoto.

Til slutt tenkte jeg å se litt på hvordan bildet er satt sammen, rent teknisk. Bildet er eksponert slik at boksen er lys, mens bakgrunnen er litt mørkere, noe som gjør at boksen ”popper” mer frem. Bakgrunnen er også i en såpass nøytral farge at det ikke fanger noe særlig av oppmerksomheten. Jeg tror at dersom bakgrunnen for eksempel hadde vært helt hvit ville dette gjort at bildet ble mer slitsomt å se på. Det blir brukt veldig behagelige og nøytrale farger, noe som gjør bildet fint å se på. Når det kommer til hovedfokuset på bildet har de brukt sterkere nyanser på toppen av boksen. De har fremdeles ikke brukt mye farger, men gullfargen står fortsatt veldig i kontrast til resten av bildet. På høyre del av bilde blir åpningen på boksen også et blikkfang, da det sorte hullet skiller seg ut, noe som gjør at vi i hvertfall legger merke til budskapet. Teksten er liten, men godt synlig både over boksene og nede i hjørnet, og logoen er godt synlig, uten at det dominerer bildet og budskapet.

Oppsummering og avslutning
Vi kan ta en kort oppsummering på hva vi har gjort helt til slutt. Vi begynte med å gå igjennom alle de teoretiske begrepene jeg skulle bruke, før jeg gjorde en bildeanalyse hovedsakelig ut i fra Larsens metoder, men også ved å bruke noen av de semiotiske begrepene fra Gripsrud. Jeg tror at denne kampanjen er slik at man kanskje må se på den et par ganger før man forstår ordentlig hva den handler om. Man ser kanskje først og fremst bare to bokser, uten å tenke noe særlig over budskapet, spesielt for oss nordmenn som ikke forstår hva teksten over bildet sier. Men når man først har satt seg inn i hva bildene faktisk består av ser man at det er en utrolig bra, og dyp kampanje, som virkelig får frem budskapet på en rørende måte. Hva treffer vel folk bedre enn et uskyldig barn som blir offer for noe så urettferdig og dumt som fyllekjøring? Kampanjen er enkelt, men pent laget, og jeg føler den skaper en ”riktig” type blikkfang.

Alt i alt har denne oppgaven vært spennende og lærerik for meg. Begrepene kunne jeg for det meste fra før, men nå fikk jeg repetert og satt meg enda bedre inn i dem. Jeg fikk også sett litt på de ulike måtene man kan analysere bilder på, ikke bare ved å bruke retorikk og semiotikk for eksempel. En ordentlig analyse kan ha veldig mye å si for hvordan man oppfatter et bilde, og jeg syns det er spennende å sette seg skikkelig inn i noe og se hva man finner, og hva man kan lære av det.

Kilder
Larsen, Peter. (Red.). (2008). MEDIEVITENSKAP, Medier – tekstteori og tekstanalyse.
Oslo: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.

Gripsrud, Jostein. (2007). Mediekultur, mediesamfunn.
Oslo: Universitetsforlaget

Fiat (2012). Don`t drink and drive. Hentet 2015, 21. Oktober.
http://www.buzzmania.no/33-kraftfulle-reklameplakater-som-vil-fa-deg-til-a-stoppe-opp-og-tenke/

Greig, James (2012) Anti drink-driving poster by Fiat in Brazil: Now you see it, now you don`t. Hentet 2015, 1. november.
http://www.cyclelove.net/2014/01/anti-drink-driving-poster-by-fiat-in-brazil-now-you-see-it-now-you-dont/

Gruppearbeid «Foto»

Reklame30http://www.buzzmania.no/33-kraftfulle-reklameplakater-som-vil-fa-deg-til-a-stoppe-opp-og-tenke/

Beskrivelse av bildet: Bildet er liggende og delt på midten i to. Hver del viser en ølboks fotografert ovenfra. Boksen på venstre side har en gutt på en sykkel reflektert på åpningen. På boksen på høyre siden ser vi at boksen er åpnet slik at gutten forsvinner. Dette kan vi si er primær betydningen av bildet, den tydingen av bildet du ikke krever særlig kunnskap for å se. Nede i høyre hjørne av reklamen er Fiat sin logo.

Bildets element:
I tillegg til boksene er gutten og landskapet ( altså veien) rundt han som blir reflekter i boksen et element i plakaten. I tillegg er skrift og logo elementer.

Sekundær betydning: Bildet brukes som en reklamekampanje for Fiat, og dette er bare et av flere bilder i en større kampanje. Denne kampanjen er mest sannsynlig fra Italia. men kampanjen ble aller størst i Brasil. Teksten over det første bildet betyr «nå ser du», mens teksten over det andre bildet betyr «nå ser du ikke». Vi skjønner fort at dette er en ølboks, spesielt etter vi forstår hva teksten betyr, da de fleste vet hvor farlig det kan være å fyllekjøre.

Etter å ha forstått hva elementene i bildet er, forstår vi hva de står for. At de to ølboksene ser forskjellige ut gir dem forskjellig betydning. Den uåpnede boksen til venstre betyr at dersom man ikke kjører etter å ha drukket alkohol, vil man se gutten på sykkelen og sannsynligvis unngå å treffe han.

Boksen til høyre er åpen, og gutten er ikke lenger synlig. Dette uttrykker det motsatte; at om du kjører i påvirket tilstand er sannsynligheten større for at du kjører på gutten, og i verste fall tar livet av han.

Hvorfor bildet sier det det sier, bildet sin meddelelsessituasjon: Som tidligere nevnt, så sier bildeteksten: «Nå ser du. Nå ser du ikke.» Et sterkt budskap, som blir understreket med guttens uskyldighet. Når man fyllekjører, så setter du ikke bare ditt eget liv i fare, men også andres. Andre som ikke har drukket og ikke valgt å sette livet sitt i fare. Italia er et av de landene i verden som har flest trafikkulykker, i tillegg er det svært mange som dør i disse ulykkene. Av disse som har dødd, er det en relativt høy prosentandel hvor alkohol har vært en faktor, og de italienske myndighetene har gjort store grep for å få ned denne statistikken. Denne kampanjen spiller videre på disse grepene, samtidig som de setter uskyldige i denne situasjonen frem i lyset, noe som er viktig å tenke på hvis man skal være så dum og vurdere å sette deg bak rattet etter å ha drukket.

Avsender i denne sammenheng er Fiat, som bilprodusent har ikke de en direkte påvirkning på fyllekjøring, men det er ingen god reklame for dem om et flertall av biler som er med i ulykker er produsert av Fiat. De lager bilene sine så sikre som mulig, men kan ikke produsere bilene sine ut ifra at hensikten med å bruke dem er fyllekjøring. Det de på en annen side kan gjøre, er å påvirke trafikantene til å tenke fornuftig, og gjøre de riktige valgene. Bildet får oss til å tenke på den stakkars gutten, og hjelper oss derfor ved å gjøre det riktige valget.

Gruppearbeid “Retorikk”

Den emosjonelle funksjonen
Dette bildet skal forestille regnskogen i Amazonas. I dag dekker regnskogen ca 6% av jordas overflate, ca halvparten av det den gjorde før, på grunn av menneskelige handlinger. Regnskogen står for den største oksygenproduksjonen per arealenhet på jorda, så vi kan på mange måte si at regnskogen er jordas lunger. Det er også det “World Wide Fund”, eller WWF prøver å si med dette bildet.

Vi ser en skog som er formet som lunger, hvor ca en tredel av den ene lungen er kuttet ned. Selvom bildet ikke viser hvordan regnskogen ser ut, gjenspeiler den fortsatt vår tolkning av en regnskog. Grønne, høye trær, med et nedhugget del. Siden vi mennesker er avhengige av oksygen, prøver reklamebyrået å spille på det at jorda er en kropp, og uten lunger så vil den sakte men sikkert dø. Ved å vise frem jorda på en dødende måte, vil dette vekke en slags skyldfølelse i oss. Hvis vi ikke gjør noe, vil vi heller ikke ha noe å et sted hvor våre neste generasjoner kan leve. Det er rett og slett opp til oss å handle nå, før det er forsent som bildeteksten sier.

Den illustrerende funksjonen
Det er klart og tydelig at det er lunger som det skal forestille og illustrere. Skogen er formet som friske lunger, men brytes ned av menneskers handlinger. Det er jordfarger. Uttrykket ”grønne lunger” vil si at man skal bevare naturressurser, regnskog og andre ressurser som kommer oss til gode og som vi trenger. Det spiller på vår samvittighet og medfølelse. Bilde er vist fram på en klar og tydelig måte da ”lungene” er markert ved at det ikke er noe regnskog omkring rundt dem. Ved at lungene er så simpelt illustrert gjør at det enkelt og effektivt kan forståes lett. Bildet viser godt hva budskapet ved det er. Jo mer av verden vi mennesker fjerner, jo mer går det ut over naturen, dyr og til sist oss selv.

Hukommelsesfunksjonen:
I en annonse som dette er det viktig at mottaker husker den etter at de har sett den. Bilder som huskes bør være: tydelig, konkret, oppsiktsvekkende og noe må skje i bildet.

Her har WWF veldig få element i reklamen. Bildet av “lungene” er det som har mest plass og mest fokus i bildet. Det er viktig at bildet tar opp stor plass siden bilder huskes mest. Da er det tydelig hva mottaker skal fokusere på. Bildets budskap kommer konkret frem i kontrasten mellom den brune, ødelagte og avhuggede delen av skogen mot den grønne delen. Det som er skal fungere som oppsiktsvekkende som skal fungere som særpreget, unikt og bisarr hos mottaker er også “lungene”. De viser regnskogen på en måte vi ikke har sett før som får mottaker til å stoppe opp.

Siden bilder fungerer bedre enn tekst får å få oss til å huske, har WWF brukt svært lite tekst med bare 6 ord. Du er heller ikke avhengig av å huske teksten for å huske anonnsen. Til slutt gjør logoen at mottaker husker hvem som er avsender. Jo oftere WWF viser logoen sin jo større sjanse er det for at mottakerne husker dem.

Den polysemiske funksjonen: 
Bilder er polysemiske, altså tvetydige og mer flertydige enn tekster. Dette gjør at det blir skapt en spørrende holdning til meningen, noe som vil si at det lar mottakerne være med å skape det visuelle utsagnet. Dette gjør at mottakerne er aktive og bidrar til å overbevise seg selv. Men samtidig må selvfølgelig flertydigheten være såpass begrenset at mottaker faktisk har en reell mulighet til avkoding som stemmer nogenlunde med avsenderens hensikt. Vi kan si at den polysemiske funksjonen tilbyr en kontrollert frihet til tolkning.

Polysemiens andre retoriske funksjon er at den kan tone ned eller skjule budskapet for bestemte grupper. Ulike grupper tenker ulikt og kan tolke ting på egne måter, derfor kan man også bruke det for å tilsløre noe.

Det at bildene er polysemiske kan jo kanskje også kobles til dette med denotasjon og konnotasjon, fordi vi ser forskjellige ting når vi får lest og tenkt oss om. Habitus vil også ha mye å si for hvordan vi tolker bildet. På vårt bilde vil noen automatisk tenke på regnskogen, mens noen kanskje vil koble det til røyking og hvordan det ødelegger lunger?. Men siden ”lungene” er formet av regnskogen får vi jo en viss retning som det er meningen at vi skal tenke og tolke. Det samme gjelder WWF-logoen, som forteller oss noe om hva kampanjen handler om.

Den dokumentariske funksjonen
Vi vet at bilder kan brukes som bevis på at noe har skjedd, og hvordan det skjedde. Vi kaller det at bildet har en dokumentarisk funksjon. Et bilde er jo et avtrykk av virkeligheten slik den var i det øyeblikket bildet ble tatt.

Dette bildet er kanskje ikke 100% ærlig, da sannsynligheten for at en regnskog ser nøyaktig ut som et sett med lunger og at hogsten blir gjennomført nøyaktig slik bildet viser. Bildet blir likevel på en måte ærlig og realistisk fordi vi vet at nedhogging av regnskogen er et stort problem, på kort sikt for dyrene som bor der, men på lang sikt også for oss mennesker. Det kan vi si fordi vi vet at trær renser lufta som vi puster og at skogsområder kalles “grønne lunger”.

At formen og hogsten på skogen ser ut som lungene til en person som røyker er en god sammenligning da røyking ødelegger lunger og hogst ødelegger skogen, eller våre grønne lunger.

Konvensjonell Funksjon:
Et symbolsk tegns konvensjonelle betydning bestemmes ikke nødvendigvis gjennom regler og lover, men også gjennom vaner og erfaring. På den måten skapes betydningen til et symbolsk tegn uten at noen trenger å forbinde den på forhånd med en spesiell betydning.

Oppsummerende symboler oppsummerer, uttrykker og representerer et abstrakt system av følelser og tanker for en gruppe mennesker. Eksempler på oppsummerende symboler er de ulike nasjonale flaggene og religiøse symboler som det kristne korset og davidstjernen. Disse fremmer en enten-eller holdning. Enten er du for symbolet eller så er du imot.

Forskjellen mellom et ikonisk og et konvensjonelt tegn er at det ikoniske tegnet vekker følelser direkte og umiddelbart mens det konvensjonelle tegnet må forberede seg over lenger tid og krever vanligvis en form for aktiv menneskelig intervensjon i forkanten.

Når vi ser på bildet så merker vi fort at dette er et konvensjonelt tegn siden skogen ikke kunne ha dannet denne lunge formasjonen naturlig. Dette innser vi gjennom erfaringer, som vi snakket om for ikke så lenge siden. Det er akkurat denne livserfaringen som får oss til å innse at bildet har en dypere betydning enn bare en skog som er formet som et sett av lunger. WWF hadde som mål å skape en emosjonell reaksjon med dette bildet og det har de så klart fått til. Det er helt klart at bildet symbolisere hvordan vi behandler naturen og hvilken konsekvens det vil få ikke bare for jorden mens også for oss mennesker.

Kilder:
Kjelden, Jens (2015). Retorikk i vår tid. Oslo: Spartacus Forlag/ Scandinavian Academic Press.
http://www.buzzmania.no/33-kraftfulle-reklameplakater-som-vil-fa-deg-til-a-stoppe-opp-og-tenke/

CSS – Uke 42 – CSS3 funksjoner

Denne uka skulle vi fortsette å jobbe på tidligere websider som vi har jobbet med de siste to ukene, og vi skulle legge til noen av de tingene vi lærte i timen forrige torsdag. I den timen jobbet vi i grupper og lærte om blant annet borders, ulike teksteffekter, transitions og animasjoner.
collage web
Her er de to tidligere sidene jeg her levert.

Først og fremst begynte jeg med å sette inn et avsnitt med testtekst(lorem ipsum …), for så å sette opp teksten i tre kolonner. Teksten satte jeg inn i en div-tag som jeg kalte <div class=»kolonner»>.  Deretter åpnet jeg css hvor jeg skrev .kolonner og satte inn hvor mange kolonner jeg ønsket. Teksten som allerede var på siden (se bilde 2) sentrerte jeg og plasserte under kolonnene. Jeg har også brukt <p>&nbsp;  </p> et par ganger, for å få et mellomrom mellom forskjellige elementer.

Det neste jeg gjorde var å prøve å sette inn en animasjon. Jeg bestemte meg for å prøve på en enkel sirkel som går fem og tilbake på siden. Også denne satte jeg inn som en div class i HTML, mens i CSS valgte jeg utseendet på sirkelen, og hvor lang tid den skulle bruke på å gå over siden en gang. For å teste ut litt fler elementer satte jeg inn gradient-farger inni sirkelen.

Nederst på siden satte jeg inn en footer med navn, e-post og hjemmeside. Denne informasjon satte jeg inn i en tekstboks. I HTML satte jeg bare inn teksten som en h4-overskift, og i CSS valgte jeg fontstørrelse, fontfamilie osv. Jeg designet også utseendet på tekstboksen i form av farger, runde kanter osv. Helt til slutt ville jeg prøve å rotere den footeren jeg akkurat hadde laget. Derfor lagde jeg en ny, som var helt lik, men som jeg roterte ved å bruke CSS. Der satte jeg inn hvor mange grader jeg ville rotere elementet.

Klikk her for å se resultatet.

 

Plakatsammenligning

 

båtplakat
Skjermbilde 2015-11-13 kl. 22.22.05
Her ser vi en plakat om et skip som er fra 1931.
Det som kjennetegner design fra denne tidsepoken er geometriske figurer, forenkling av det man ser, sterke kontraster og få farger. Figurene er ofte laget av maskinproduserte materialer som metall og plast.

Typografien, kanskje spesielt fonten, er typisk for den tiden plakaten er fra. Sans Seriff (grotesk) ble utviklet av blant annet “The Bauhaus”, og var populær for tiden.Hensikten med disse retningslinjene var ikke å avbilde virkeligheten slik vi oppfatter den, men å bruke enkle figurer for å understreke et poeng.

I denne plakaten ser vi helt klart trekk av det som er nevnt ovenfor. Båten er nesten firkantet, og det er tydelige linjer i designet. De eneste fargene som er brukt er svart, gul- og blånyanser. Ved hjelp av disse virkemidlene fremstiller det båten på en veldig majestetisk måte.

titanic
Skjermbilde 2015-11-13 kl. 22.22.41

Denne plakaten er en kinoplakat for filmen om Titanic, fra 1997. Her ser man både likheter og forskjeller mellom denne og den forrige plakaten. Likheter i plakatene er f.eks. at vi har båten i senter og typografien som på begge er grotesk. Forskjeller kan være at i den nye plakaten varierer det mer mellom fontene, og at det er fotografisk fremstilling i det nye, mens i det gamle er det brukt en grafisk fremstilling (tegnet eller malt).

Disse plakatene er både sammenlignbare og ikke. På den ene siden er disse like med tanke på at de begge fremstiller et skip, og det er brukt mye av de samme fargene, men på den andre siden er de ikke helt sammenlignbare på grunn av at de ikke er plakater for det samme. Den ene er for en reise, mens den andre er for en film/kino. Vi synes at disse har så mange likheter at vi synes de er sammenlignbare.

 

Jeg jobbet med Caroline Engeseth, Jon-Einar Flatnes og Ola Vilbo Hanstad på denne oppgaven.

Kilder:
http://www.dailymail.co.uk/news/article-2448575/Tourism-adverts-bygone-time-Collection-Art-Deco-posters-luring-travellers-world-set-sell-200-000.html
http://www.goldposter.com/33722/

Arbeidskrav 2A

Intro – hva er egentlig en analyse?
Jeg har fått en oppgave hvor jeg skal ta utgangspunkt i gruppearbeidene vi gjorde om web- og tekstanalyser for en stund siden, og velge en av disse for å skrive en akademisk oppgave. Jeg har valgt å fokusere på tekst, altså den semiotiske analysen vi arbeidet med, og som vi presenterte for klassen. Oppgaven vi fikk den gangen gikk ut på at vi skulle arbeide i grupper. Vi skulle velge et bilde som var åpent tilgjengelig på nett, og gjøre en semiotisk analyse av det bildet. Jeg jobbet på gruppe med Marianne, Martine, Ola og Philipp, og vi valgte et journalistisk fotografi som ble tatt av Damir Sagolj i Thailand i 2010. Vi valgte det bildet hovedsakelig fordi bildet rørte oss, og vi følte det var relevant i forhold til alt snakket om flyktninger og fattigdom for tiden. Bildet finner du nederst i innlegget.

Men hva er egentlig en analyse? Å analysere noe er i all hovedsak å stille spørsmål for så å finne svaret på disse spørsmålene. Avhengig av hva interessen er i utgangspunktet, og hva man ønsker å finne ut fra analysen, fins det ulike typer og former for analyser og i denne sammenheng tekstanalyser, man kan bruke for å finne det man leter etter. Poenget med denne analysen er å få så presise svar som mulig, og da er det lurt å ha en plan når man skal lage en tekstanalyse. Man må også være kritisk til det man leser, og til kildene det kommer fra. Da lærer man mer, og man finner de korrekte svarene man leter etter. Tekster kan inneholde mange av de samme trekkene, men der kan være ganske forskjellige uansett, og det er disse forskjellene man må jobbe med å finne i analysearbeidet. Man skal finne ut hva akkurat denne teksten betyr og hvorfor ting er som de er. I denne oppgaven skal jeg ta for meg en semiotisk analyse hvor jeg tar for meg blant annet virkemidler som ikon, indeks og symbol, i tillegg til denotasjon, konnotasjon assosiasjon og implisitt leser. Jeg kommer også til å utdype litt mer enn det jeg gjorde i det forrige blogginnlegget. Når man skal gjennomføre en semiotisk analyse av et fotografi ser vi etter vanlige virkemidler i bilder. Siden bildet vi har valgt også er et journalistisk bilde, er det heller ikke noe tekst å forholde seg til.

Teori, drøfting og analyse
Først og fremst vil jeg begynne med å ta for meg tegn. I dag bruker vi hovedsakelig termen ”semiotikk”, men man pleide lenge å skille mellom semiotikk og semiologi, hvor semiotikken var Pierce-tradisjonen og semiologi var Saussure-tradisjonen. I denne oppgaven bruker jeg semiotisk analyse, men for at vi skal forstå forskjellen på disse, vil jeg også skrive litt om semiologien.

Semiologi ble skapt av den sveitsiske språkteoretikeren Ferdinand de Saussure, som mener at tegnlæren er et tegn, en helhet bestående av to sider, nemlig et materielt uttrykk og et immaterielt innhold. Her kommer uttrykkene signifikant og signifikat inn i bildet.  Signifikant vil si lydbilde eller materiale, mens signifikat er begrepet eller meningen bak tegnet. Uttrykket er altså streker, prikker, figurer, lydbølger eller hva som helst annet fysisk, mer eller mindre håndgripelig, som vi forbinder med en eller annen idé eller forestilling. Vi tenker vanligvis knapt over denne forbindelsen fordi den skjer ifølge en regel eller kode vi har lært oss på forhånd. Saussure mente at tegnene ikke får mening gjennom noe materielt, men ved å være kontrastert med andre tegn. Et eksempel på dette er at det ikke er en naturlig forbindelse mellom ”rødt lys” og ”stopp” bare fordi ”grønt lys” betyr ”kjør” og ”gult lys” betyr ”vent” – Eksempel fra snl.no/semiotikk.

Når det kommer til semiotikken er nok det det mest brukte ordet for tegnlære. Ordet semiotikk ble skapt av den amerikanske filosofen, fysikeren og matematikeren Charles Saunders Peirce, som jobbet med lignende tanker som Saussure. Hans definisjon av tegn er derimot annerledes enn Saussares, og han har også en annen oppfatning av tegnets bestanddeler. Peirce mente at tegn er alt som på en eller annen måte står for noe annet for noen i en eller annen forstand. Her ser vi at Peirce ikke tenker som Saussure, som tar utgangspunkt i verbalspråket. For ham er alt tegn – i den grad det betyr noe for oss. Han delte også tegnene inn i tre forskjellige kategorier ut i fra hvilke attributter de har, altså hvilken type logisk forbindelse det er mellom tegnet og det det står for. Disse tre kategoriene er Indeks, ikon og symbol:

Indeks: Index er det latinske og engelske ordet for pekefinger, og indeks kan forklares som et tegn som peker på det det står for. I bildet vi skulle analysere peker for eksempel søppelhaugen på at det er utrolig dårlige forhold der gutten lever. Vi ser også at gutten ikke har det noe bra, med tanke på klærne, dårlig hygiene osv.
Ikon: Ikoniske tegn er tegn som ligner på det de står for – det vil rett og slett si bilder, altså visuelle tegn av mer eller mindre realistisk type. Et eksempel på dette er bildet av den kjente pipen. Vi ser ikke en pipe, men vi ser et ikon av en pipe. På bildet vårt ser vi altså ikonet av en gutt som lever under veldig vanskelige forhold.
Symbol: I Gripsrud kan vi lese at ”symboler er tegn der forbindelsen er arbitrær, altså tilfeldig og helt konvensjonell”. For å si det enkelt kan man si at symboler er alt som er noe, men som betyr noe annet. Det er tegn som ikke er logisk, men som man må lære seg hva de forskjellige symbolene betyr før man kan forstå dem. Søppelet og klærne til gutten i bildet er for eksempel et symbol på dårlig velstand.

Når det kommer til innhold og oppfatningen av innhold beskriver Gripsrud dette som en to-stegs-prosess, hvor man først oppfatter det en konkret ser og hører, for så å oppfatte meningen av det hele. ”De to betydningene har i den semiotiske teorien betegnelsene denotasjon (om den første, ”direkte” betydningen) og konnotasjon (om den andre, ”indirekte” betydningen). Kon-notasjon betyr direkte oversatt med-betydning … ” (Gripsrud, Jostein, 2007, s. 113)

Denotasjon er det første inntrykket man får når man ser eller hører på noe, altså det primære inntrykket. Når man skal forklare et bilde denotativt forklarer man alt som skjer i bildet objektivt, uten å røpe noe av historien bak, eller noe mer informasjon. En annen måte å forklare denotasjon er å fortelle hva du ser uten å sette deg inn i tanker, følelser eller stemning. Man ser et objekt, også definerer man det så enkelt som mulig. Denotasjon gjør at man kan se det saklige innholdet i tegn, ord, bilder osv.
Konnotasjon er den andre indirekte betydningen av det vi ser. Her begynner vi å se etter detaljer og prøver å finne ut historien bak bildet. Når vi snakker om konnotasjoner tenker vi helst på assosiasjoner som deles av en større gruppe mennesker, altså ikke nødvendigvis personlige assosiasjoner. Men selv om det ikke er hva det betyr for hver enkelt person har vår habitus mye å si for hvordan man tolker et bilde eller en tekst. Et og samme uttrykk kan bety forskjellig for forskjellige mennesker til forskjellige tider. Dette har noe med habitus som sagt, men også hva slags kunnskaper man har.
Assosiasjon er ganske likt konnotasjon, men forskjellen er at mens konnotasjon gjelder en større folkegruppe, er assosiasjoner mer personlig. Assosiasjoner er når man personlig kobler sammen noe med noe annet, og at to ”forhold” blir knyttet sammen ved at erfaringen av det ene leder til det andre. Et eksempel på dette kan være at en person ser et bilde av en vanlig mann, mens en annen person ser bilde av en pappa.
Implisitt leser er et begrep som handler om målgruppe og mottaker å gjøre, selv om det ikke er akkurat det samme. Målgruppe handler om hvilke(n) gruppe(r) mennesker som innholdet er tiltenkt, mens mottaker er alle som mottar budskapet på en eller annen måte. Implisitt leser er viktig i forhold til en analyse av et medium, fordi det skal kunne bevisstgjøre tankegangen til senderen av produktet. Målgruppen som ender opp med produktet, kan skille seg fra den mottakeren som senderen ønsket å ha. Med denne kunnskapen kan man se om produktet traff den ønskede gruppen, eller en annen.

I bildet vi skulle analysere ser vi en liten gutt i veldig dårlige, fillete klær. Gutten holder en pose og en slags ljå mens han står på en søppelhaug. Guttens er sliten og kanskje trist ut. Dette var en veldig kort og enkel denotativ analyse av bildet. Når det kommer til det konnotative kan vi kanskje tenke oss litt mer av hva som skjer i bildet. Når man ser på bildet uten å hvite hva det handler om kan man kanskje konnotere til fattigdom, noen kan tenke på forsøpling, barndom, barns utdanning eller kanskje sult. Når man ser på måten gutten holder redskapet og måten han står på kan vi kanskje tenke oss at han har gjort dette før, og at det er noe han er vandt med. Hvis vi ser godt etter kan det se ut som det er mye mer søppel bak gutten, som dekker hele den ”blurry” bakgrunnen. Vi kan kanskje gjette oss til at gutten enten bor på denne søppelplassen eller at han jobber der. Han leter kanskje etter mat, ting han kan selge for å tjene penger eller lignende. Mange vil nok som sagt assosiere dette bildet med fattigdom og nød, sannsynligvis mye på grunn av alt vi ser i media, men også med at vi som bor i et så rikt og fint land ikke er vandt med at barn ser så slitne ut, bruker så slitte klær eller jobber/bor på en søppelplass. Det er jo heller ikke så vanlig her at så små barn, eller barn i det hele tatt, går rundt med slike redskaper. Når det kommer til implisitt leser tror jeg kanskje bildet er ment til å appellere til oss i rikere land, og kanskje spesielt voksne da disse kanskje vil reagere sterkest på bildet. Bildet viser jo et lite barn, og dersom man har barn selv vil man kanskje synes ekstra synd på dette barnet som allerede har fått en voksenrolle.

Konklusjon og den egentlige historien bak bildet
Bildet er tatt på en søppelfylling i Mae Sot i Thailand hvor stadig flere illegale flyktninger fra Burma tar tilholdssted. Artikkelen er fra 2010, men jeg har ikke satt meg inn i hvordan det er nå så jeg tar utgangspunkt i hvordan det var da bildet ble tatt. Bildeteksten er ” Denne vesle gutten er en av mange burmesiske flyktninger som lever i usikkerhet på en søppelfylling ved Mae Sot i Thailand.” Dette sier oss jo at analysen var ganske riktig med tanke på at gutten lever på søppelfyllingen. Videre i saken står det om en kvinne ved navn Sen San som jobber mellom haugene av råtten mat, forvridd metall og skitne plastposer for å finne noe hun kan selge videre. Kvinnen sier ”Jeg ønsker å være her og forsøke å spare opp litt penger, for her kan jeg beholde det lille jeg tjener, og ingen trakasserer meg.” Når artikkelen ble skrevet var det en gruppe på omtrent 300 flyktninger som hadde slått seg ned ved søppelfyllingen i utkanten i byen, og de forteller at livet på fyllingen likevel er bedre enn livet hjemme i Burma. San Sen tjener om lag 100 bath om dagen, altså ca 17 kroner, på å selge brukt plast, noe hun sier er nok til å leve av. Hvis en voksen kvinne tjener 17 kroner kan vi kanskje tenke oss hva en liten gutt får. Men hos disse flyktningene blir alle satt til å jobbe for å tjene penger og forsørge familiene sine. Jeg synes analysen min ikke var så langt fra sannheten i dette tilfellet, med tanke på at jeg skrev om en liten gutt som enten arbeidet eller bodde på søppelfyllinga, noe som stemte på begge.

Jeg vil konkludere med at denne oppgaven har vært utrolig lærerik for meg. Når man analyserer ting på en slik måte, ved blant annet å bruke denotasjon og konnotasjon lærer man å se ting på flere ulike måter. Man fordyper seg i reklamen, og man forstår mer enn en vanlig mottaker. Jeg følte jeg kom mer på nivå med senderen, og jeg lærte både hvordan fotografen jobbet med å få frem poenget i saken, men også hvordan disse flyktningene faktisk har det. Som mediastudent var det også veldig lærerikt å se hvordan man kan ta slike ting fra hverandre for å lære underliggende budskaper.

1684853
Kilder:
Ukjent forfatter, VG. (2010, 10. Januar). Burma-flyktninger lever på søppeldynge i Thailand. Hentet 2015, 4. September.
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/thailand/burma-flyktninger-lever-paa-soeppeldynge-i-thailand/a/578968/

Larsen, Peter. (Red.). (2008). MEDIEVITENSKAP, Medier – tekstteori og tekstanalyse.
Oslo: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.

Gripsrud, Jostein. (2007). Mediekultur, mediesamfunn.
Oslo: Universitetsforlaget

Svendsen, Lars Fredrik. (2011, 21. November). Semiotikk. Hentet 2015, 03. Oktober.
https://snl.no/semiotikk

Ukjent forfatter. (2013, 12. Mars). Assosiasjon. Hentet 2015, 06. Oktober.
https://no.wikipedia.org/wiki/Assosiasjon