Arbeidskrav 1 (Våren 2016)

Kapittel 1

I denne oppgavebesvarelsen vil eg presentere mine funn i pensumtekstane «Barn og Medier 2014» av Medietilsynet og «En Mobil Hverdag» av Kristine Øye. Eg vil også drøfte korleis den metodiske tilnærminga til emnet har påvirka resultata desse partane har konkludert med.

Desse tekstane tar i grove trekk for seg generell mediebruk hos unge. Dette inkluderar bruken av spill, sosiale medier, film, TV, seriar, bilder, video og teknisk bruk av ulike medier. Det blir også diskutert korleis denne bruken påvirkar unge mennesker i ulike aldersgrupper.

I begge tekstane blir det presentert resultat fra ulike spørreundersøkelsar som var gjort av desse organisasjonane og forfattarane. Her kan man sjå og sammenligne bruken av medier, og forholdet ungane har til desse media på tvers av ulike aldersgrupper og kjønn.

Ein av grunnane til at desse artiklane er blitt skrivne og at desse spørreundersøkelsane er blitt gjort er at emnet om mediebruk blant unge er noko som stiller samfunnet ulike spørsmål, hovudsakelig rundt korleis unge mennesker blir påvirka som mennesker av sin egen mediebruk, og om dette kan ha negative resultat for folk seinare i livet. Dette er naturlige og fornuftige spørsmål å stille ettersom medier og mediebruk har vokse fra ingenting til å bli ein enorm innflytelse på folk og ein viktig del av kvardagen vår.

Dette er spørsmål som kansje kan føre til at motivet til undersøkaren kan ha ein inflytelse på resultata dei får. Eit eksempel på dette kan vere skepsisen til bruk av medier med aldersgrenser som er høgare en alderen til brukaren. Dette kan føre til ein forfulgelse av negative resultat, sjølv om desse kansje er aktuelle, vil dei kansje bli overrepresentert i forhold til andre resultat som kansje viser positive virkningar og er like aktuelle for bruken og brukaren. Dette vil vi sjå nærmare på i dei neste kapittela.

Kapittel 2

Mangen av resultata som kjem fram i begge undersøkelsane er som mangen vil ha forventa, for eksempel det at voldelige spill er meir populære blant guttar i forhold til kor populært bildedeling på sosiale medier er blant jenter. Eit anna eksempel på dette kan være korleis bruken av pornografisk innhold økar ettersom personane i undersøkelsen blir eldre, og at holdningane deiras blir meir positive ettersom dei blir eldre.

Dette er resultat som eg trur dei fleste ville forventa, ettersom kor mykje meir populære voldelige spill er hos guttar en jenter, og kor åpne guttar er om pornografisk innhold i forhold til jenter. Dette er eit mønster som kan kjennast igjen i ungdomskulen og vidaregåande skular kor alle vil omgåast tilfeldige mennesker som alle har sin egen alder til felles med alle andre i klassa si, som også er dei samme aldersgruppene som har blitt utvalgt til desse spørreundersøkelsane.

Ein annen ting som man kansje vil forvente ut av ein sånn artikkel og slike spørreundersøkelsar er ei kritisk haldning til valdeleg og seksuelt innhald i medier, og eit stort fokus på mobbing og korleis dette påvirkar unge mennesker. Denne forventninga kan komme ifra kor omtalte desse emna er, og korleis vi har lover og reglar implementert i samfunnet vårt for å forhindre misbruken av ulike medier. Dette kan vere det at vi har aldergrenser på filmar og spill med valdeleg eller seksuelt innhald, og at sosiale medier nyttar aldergrenser for å gjere det vanskeligare for yngre mennesker å utsette seg sjøl for potensiell mobbing eller innhald som kan såre dei.

Tilnærminga til emnet i desse spørreundersøkelsane gjer ein god jobb i å prøve å finne materiale som kan nyttast til å utdanne samfunnet om effekten ulike medier har på yngre mennesker, noke som virkar som det største målet bak dette arbeidet. Grunnen til at eg trur dette er at menneska som besvarer på desse undersøkelsane for beholde anonymiteten sin for å enklare kunne vere ærlig uten å at dei skulle måtte frykte å bli dømt eller vurdert på grunn av besvarelsane sine. Dei blir også presentert med ein undersøkelse somstiller objektivt nøytrale spørsmål som man vil føle er direkte og kun ønskar ein ærlig besvarelse.

Kapittel 3

Tilnærminga som er blitt nytta til å få desse undersøkelsane besvart har sannsynligvis klart å oppnå eit aktuelt resultat ettersom undersøkelsane er blitt konstruert med eit nøytralt og direkte formål om å få folk til å ville være ærlige i besvarelsen. Spørsmåla er veldig grunnleggande og presenterar aktuelle og relevante emner som barna kan relatere seg til, og når det ikkje er ein åpenbar agenda i undersøkelsen, vil ikkje personen som gjer besvarelsen ha noke grunn til å vere noko anna en ærlig.

Som det blir nemnt i «En Mobil Hverdag», har Sonia Livingstone uttalt seg om korleis forskning rundt nye medier ofte kan starte ganske kritisk. Dette mønsteret er å gjenkjennast i desse undersøkelsane da det blir lagt nok vekt på emner som er mykje omtalt og kan ha ganske åpenbare direkte negative påvirkningar hos unge til at personen som besvarer undersøkelsen kan få følelsen av at formålet med undersøkelsen er å finne ut om det er negative følger ved ulike typar mediebruk. Dette kan vere alt ifra mobbing, valdelig innhald eller seksuelt innhald, som nevnt tidligare.

I hovudkonklusjonen til Kristin Øye i «En Mobil Hverdag» sei ho sjølv at ho er overraska over kor lite mobbing som foregikk over SMS og sosiale medier på mobile enheter. Ho sa også at dette resultat forsterka den positive haldninga dei unge hadde til mobilane og media dei nytta. Dette syntest eg er eit godt tegn på objektiv, nøytral og god utføring av spørreundersøkelsen da barna får besvare på om dei lika å nytte maskinene og mediene dei har tilgang på, i tilleg til at det blir stilt spørsmål om det kan oppstå negative opplevelsar. Når undersøkelsen stiller fleire, spesifike og direkte spørsmål på denne måten vil man få direkte, aktuelle og samsvarande besvarelsar.

Kapittel 4

I denne oppgava har eg studert to ulike tekstar som handlar om mediebruk blant unge, og eg vil konkludere med å seie at begge undersøkelsane som er blitt gjort og er blitt presentert i desse tekstane har komme fram til veldig like resultat som vart oppnådde ved at undersøkelsane blei godt gjennomført med eit mål om å oppnå ei ærlig og aktuell besvarelse frå elevane som deltok i undersøkelsen.

Tilnærminga til emna som er blitt undersøkt hadde eit klart mål om å stille direkte og åpne spørsmål om personlig bruk av sosiale medier, spill, film og ulike maskiner desse vert nytta på. Målet her har vore å finne ut korleis desse mediene påvirka unge mennesker. Resultatet viser at det er mangen positive virkningar desse mediene har på barna, men også at det er ulike områder kor unge er utsatt for ubehagelige opplevelsar.

Her har det blitt gjort funn som viser ka område barn er mest utsatt for å ta skade av egen mediebruk, noke som gjer oss ein forståelse og innsikt i mediebruken til dei yngre generasjonane som veks opp med tilgang på media fra dagen dei blir født. Dette kan hjelpe oss i å forbedre desse media, og justere ka barn bør ha tilgang på. Ellers får vi muligheta til å forbedre opplevelsen barn har på ulike medier takket vere desse resultata.

Kilder

«En Mobil Hverdag» – Kristin Øye.

«Barn og Medier 2014» – Medietilsynet.

Anmeldelse: «Red Balloon»

Kortfilmen «Red Balloon» (utgitt i 2010, ikkje for å blandast med 1956 filmen med samme navn) er en 13 minutt lang horror film som vart regissert Alexis Wajsbrot og Damien Mace.

Den spelar mykje på den typiske grøsser-oppskrifta som er fylt med bamsar og/eller dukker, små og uskyldige jenter, ei barnevakt og «jumpscares». Filmen har imotsetning til mangen andre filmar i samme sjanger, som og spelar på mangen av dei samme egenskapane, hatt stor suksess. Filmen har blitt nominert til prisar på fleire ulike filmfestivalar, og skaparane har fått ros for bruken av effektar og visuelle virkemiddel.

Hovudpersonen i filmen Red Balloon er ei veldig ung, britisk dame med tjukk dialekt og skeive tenner, som sitt barnevakt for enda yngre Dorothy, nabojenta som er heime aleine da foreldra hennar er ute.

Det er mørkt og vått ute når Julie, barnevakta, blir avbrutt i telefonsamtalen sin med ei veninde da ho høyrer Dorothy grine i overetasjen. Julie går opp for å trøste da det startar å utvikle seg et mønster av ei mystisk stemning og en følelse av at noke ikkje er heilt som det skal vere, og sjåaren får en følelse av usikkerhet og skepsis.

Filmen nyttar fleire ulike effektar både for å skape ei mørk og skummel stemning i filmen, i tillegg til å skremme sjåaren med skumle dataredigerte scener og høge lydar. Lysbesetninga, lydeffektar og motivet i filmen er alt valgt med omhu og skuespillarane klarer fint å utføre den nødvendige hevinga av augebryn, kviskringa og skrikinga.

Om man følger godt med kan man få med seg diskré detaljar som legg meir dybde i historia bak denne filmen. Uten å røpe hendingane i filmen, kan desse detaljane være slike ting som navn, lokasjonar og karakterar. Får du ikkje med deg desse detaljane derimot, blir det gjort åpenbart kva nøyaktig det var for nokre ting du kansje kan gå tilbake for å finne ut av.

Etter mi meining er filmen rimelig god, sjølv om filmar i denne sjangerer kansje har nytte av ei lengre tidslinje for å bygge opp frykt og kjennskap til karakterane for å gje sjåaren litt «kaldare» frysningar. Effektane, lydsporet og filminga er godt utført og filmen ser visuelt «ryddig» og «rein» ut.

Forbedra Logo Designs

Her er min endelige og forbedra versjon av «V» logoen for Lillestøl Varetransport (fiksjonelt) på ein av fire platformer, her, på ei brosjyre for selskapet.

DSC_0053

 

Her er eit bilde av logoen på ei t-skjorte som reklamerar for Lillestøl Varetransport.

DSC_0051

 

Her er logoen på eit visitt kort for Lillestøl Varetransport.

DSC_0052

 

Her er logoen på eit konsept for ei nettside som kunne vorte utvikla for Lillestøl Varetransport.

DSC_0050

Akademisk Oppgave 2

Ecovia | Don’t Drink and Drive

dontdrinkndriveto

Kapittel 1

I denne bildeanalysa har vi analysert eit bilde frå ei reklamekampanje fra Ecovia, kalt «Stop the Violence, Don’t Drink and Drive». Dette bildet vart først analysert av meg og tre andre i ei gruppeoppgave som vi framførte forran MID klassa vår. Vi valgte dette bildet ilag på grunn av at det er fylt med rikelig av åpenbar symbolikk, det har eit klart budskap og det er relevant på mangen måter for ulike folkegrupper. Dette inkluderer oss studentar og andre unge mennesker som er nye i voksenlivet. Dette er ei tid kor mangen er introdusert til alkoholbruk, og da er det viktig å ha kunnskap om lover og fornuft rundt bruken av alkohol og kjøretøy, som begge er sentrale i denne kampanjen.

Det å analysere eit bilde innebærar å vurdere og å tilnærme seg bildet på fleire ulike måtar, og man må sjå på både teknisk komposisjon og innholdet med tanke på design, fargebruk og bruk av skrift eller logoar. Å ha analysert eit bilde hjelper oss studentar å få innsikt i korleis bildet blei konstruert, og dette er kunnskap som kan hjelpe oss å forstå korleis dette kan gjerast og kan brukast når vi sjølve skal komposere bilder til ulike prosjekt eller eventuelt kampanjar.

Prosessen vi går gjennom i det vi analyserer dette bildet lar oss bruke og vise kunnskapen vi har tatt til oss gjennom alle dei ulike faga vi studerar på MID i Volda. Ikkje berre får vi vist ka vi kan innen teori rundt mediekunnskap, men også, og kansje i ei like stor grad om ikkje større, ka vi har lært om fotografi og komposisjon, samt design of fargebruk. Dette er alt noko som sterkt påvirkar dette bildet og kampanjen det er brukt til. All denne kunnskapen er nyttig for at vi sjølv skal kunne vere i stand til å produsere eit slik produkt sjølve.

Problemstillinga for regissøren av dette vildet er å engasjere og å nå ut til folk gjennom reklamekampanjen for å kunne påvirke holdninga deiras til fyllekjøring og å forsøke å forhindre at dette skal forekomme. For oss som analyserer bildet er problemstillinga å sjå korleis regissøren av bildet har tenkt og om dette har fungert og har den ønska effekten bildet burde ha for å suksessfult nå ut til målgruppa si.

Kapittel 2

Ved første augekast er det «livet» i bildet som fangar oppmerksomheten til sjåaren, altså, bevegelsen og intensiteten. Det er både teknisk og designmessig sett handa som slår ansiktet til mannen i bildet som er sentralt for dette bildet. Altså, bildet har et stort fokus på å formidle styrken i slaget, konsekvensane for slaget og tyngden i bildet ved å rydde det for alt av logoar og tekst, som er flytta til sides på meir ryddige og passande plassar i bildet. Sjølv om det åpenbart er fotografiet i bildet som er hovudfokuset, er denne kampanjen et godt eksempel på korleis skrift ofte går hand-i-hand med bilder, gjerne ved å forklare det visuelle man kan sjå i bildet. Dette er nevnt i boka «Web-Medier» av Anders Fagerjord, som også referrerar vidare til ein artikkel av Roland Barthes i boka si, kor Barthes sei at to eller fleire modi som kan tolkast på veldig ulike måtar kvar for seg, får en meir spesifik og direkte betydning når dei settast sammen. Altså, i denne kampanjen ville fotografiet kunne blitt tolka på mangen ulike måtar om folk studerte bildet uten å sjå skriftsvedlegget som forklarar ka meininga med bildet er, og budskapet til kampanjen.

Som ein student som blant anna studerar foto, er det åpenbart gjort mykje godt arbeid i komposisjonen i dette bildet. Dette er viktig for å gje eit ønska resultat som reflekterar alvoret i temaet, som her er fyllekjøring. Dette er eit tema som vi i dagens samfunn ser på som både alvorlig, og eit stort problem. Det er enkelt å forhindre for enkeltpersonane som velger å fyllekjøre, som er noko ein kvar oppegåande person veit er feil og farlig lenge før dei både setter seg i bilen og inntar alkohol.

Elementa i bildet som hintar til ei god og bevisst komposering inkluderar valgen av modellar, og korleis desse modellane er presentert i bildet. Personen som blir slått er ein ung mann, muligens i 20-åra, og har eit ansiktsuttrykk som viser at han føler smerte eller at han myser med augene og strammar ansiktsmusklane for å verne seg best mulig for slaget som treff han.

Personen som slår er ikkje særlig synlig i bildet, noko som han heller ikkje treng å vere da dette ikkje ville tilføya noke relevans for budskapet til bildet. Det man faktisk kan sjå derimot er ei hand som ser ut som den tilhører en eldre mann, i hvertfall ein som er godt voksen. Dette kan man sjå for seg om man enten bevisst eller ubevisst legger merke til dei mørke håra på handa. Det å skape eit bilde i hodet på sjåaren av at personen som slår er ein voksen mann, om so dette foregår ubevisst hos sjåaren, er fullt mulig relevant til det faktumet at mesteparten av menneskene i folkegruppa der mest fyllekjøring oppstår, er voksne menn.

Fargane og lysbesettelsen i bildet er også åpenbart valgt for å reflektere alvoret i bildet. Først og fremst kan det vel nevnast at den grå bakgrunnen ville aldri blitt bytta ut mot ein skrikande rosa plakat med regnbogar og kattar på, for dette ville både tatt fokuset ifrå budskapet, og det ville hindra folk i å ta bildet seriøst. Derfor er dei grå og svarte fargetonane i bakgrunnen så enkle og effektive til å støtte det som skjer i forgrunnen. Bakgrunnen distrahera ikkje sjåaren, og tar fokus ifrå budskapet, men dette er ikkje den einaste nytta man får av nettop ein slik bakgrunn. Fargane som er valgt er kansje satt ut av fokus, men gjer også ein tung og alvorlig følelse. Grått og svart blir hos mangen instinktivt assosiert med mørket, tunghet og deprimerande eller triste følelsar. Dette er igjen fullt relevant og nyttig for å skape ein meir solid struktur til eit budskap som forsøker å formidle nettop desse samme følelsane rundt temaet i bildet, som er fyllekjøring.

Lysbesettelsen som er satt på personane i bildet har ei effekt som viser rikelig med detaljar i ansiktet på mannen som blir slått, og på handa til han som slår. Dette er jo først og fremst viktig for å gjere det tydelig kva som visast i bildet og at dette er i fokus og blir den mest sentrale delen av bildet. Men måten lyset og mengda av lys som blir brukt er tilført, gjer i dette tilfellet også ein effekt som kan skape ein følelse av at personane er meir ekte og i live en kva en person på eit tilfeldig bilde tatt av en amatør med ein smarttelefon kansje kan gje følelsen av. Dette oppstår som eit resultat av at lyset viser ei stor mengde detaljar, og viser klart og tydelig ulike kontrastar på personane. I størst grad kan man få denne følelsen hos personen som blir slått, da det kjem spytt ut av munnen på personen som lyset godt klarer uten å gjere det i ei like stor grad som bildet viser huda, håret, og skjegget  i skarpe og tydelige fargar, noko som gjer meir informasjon å tilknytte til personen, som nettop er meint å blir framstilt som dette, og ikkje berre ein tilfeldig og ubetydelig modell. Dette er enklare sagt en utført, men i dette tilfellet får man virkelig ein følelse av alvor, liv og ektehet.

Symbolikk og design er det tredje og siste elementet som kan analyserast i dette bildet. Designet i si heilhet kan man umiddelbart skape seg ei meining om når man ser bildet. Det er ryddig, enkelt, det nyttar reine fargar og er dei ulike elementa og delane i bildet er godt korrigert og plasserte. Logoen for selskapet som har laga denne kampanjen kan man sjå i hjørnet nederst til høgre. Denne logoen er hverken for liten eller for stor, for langt inne eller ute av bildet, og den går heller ikkje i ett med bildet samtidig som den ikkje skriker etter oppmerksomhet. Huskeregelen «more is less» er alltid god å tenke på når man jobba med design, og dette bildet er ikkje eit unntak. Her er alle detaljane som vert nytta viktige og har ei betydning, og det er ikkje lagt ved noken uviktige eller urelevante element. Resultatet av dette er at ved å tilføye og bruke minst mulig innhold, så får det innholdet som faktisk er tatt til nytte meir fokus og betydning.

Fargebruker i bildet er så frisk som du får den uten at den følest overdreven eller distraherande. I både bakgrunnen og forgrunnen er det mykje mørke fargar som skapar ei tyngde og en følelse av alvor, men man kan også sjå at fargen raud gjentar seg et par gangar i bildet. Skiftsinnlegget under handa som slår i bildet er skriver i kvitt og raudt, kor sistnevnte er ein farge som ofte assosierast med blod, liv, lidenskap og varme. Typografien som vert nytta her er heller ikkje tilfeldig. Dette er noko som blir nevnt i boka til Anders Fagerjord, «Web-Medier», kor han forklarar korleis ulike fontar og skriftstypar kan gje ulike resultat. I dette tilfellet er det blitt nytta ein tjukk og litt røff font, som forsterkar følelsen av brutalitet som forbindast med bilulykker. Evnen denne fonten har til å fange blikk er kansje ikkje så veldig viktig i dette bildet, da skriftsdelen er den einaste skriftskomponenten på bildet og den ikkje blir skjult av andre komponentar i bildet.

Bilane som er mala på hendene til desse menneska er ein stor og sentral del av bildet, og er den største og mest utstikkande design-delen som er valgt for å gjere nettop dette bildet til ein kampanje imot fyllekjøring, og ikkje kun eit tilfeldig, budskapslaust bilde som viser ei voldshandling. Her er kan man også sjå fargen raud bli nytta, men enda viktigare er valget av bil-typane for dette designet. Her kan man sjå ein stor og tung bil på handa til han som slår, eller med symbolikken i omtanke, han som begår ugjerninga og fyllekjøringa.

Offeret derimot har ein mykje mindre bil teikna i ansiktet sitt, som gjer ein naturlig forventing til det at her er det offeret som vil ta mesteparten av skaden. Dette er også tilfellet i mangen fyllekjøringsulykker i virkeligheta. Feilen til ein full person vil ikkje berre skade den personen sjølv, men kan også i verstefall utslette ein fullstappa, liten familiebil. Dette er kun eit av fleire mulig utfall av ei fyllekjøringsulykke, men det er fortsatt eit av dei mulige utfalla, og det er dette som ønskast å bli forhindra med denne kampanjen.

Kapittel 3

Sluttresultatet er uten tvil ein plakat som i si heilhet klarer å utføre oppgava si på ein effektiv måte. Man får med seg temaet kun ved å fort sjå over plakaten, som kan vere ein stor fordel avhengig av korleis kampanjen i praksis blir nytta og utført. Om man for eksempel går forbi ein plakat med dette bildet på når man er ute på byen eller i det man går frå punkt A til B, kan dette vere avgjerande for om en person kan bli påvirka av plakaten. Hadde bildet vore indirekte eller fullstappa av irrelevant og uviktige komponentar hadde også budskapet krevd meir arbeid på lesaren si side for å bli tolka. Her er det også viktig å nytte samspelet mellom skrift og bilde på riktig måte. Som Fagerjord nevnte i boka si, er det mulig å bruke eit bilde som oppmerksomhetsmagnet, og så bruke skrift som er lagt over bildet til å forklare betydninga til bildet. Skrifta ville i ein kampanje som denne ikkje fanga like mykje oppmerksomhet eller interesse hos lesaren om skrifta var hovudfokuset, så dette er ei logisk løysing på korleis ein kan lage ein kampanje som best mulig både fangar oppmerksomheta til folk som går forbi, men også forklare og tilfører meining til bildet, for å få fram eit budskap som ellers kunne vore mistolka om bildet sto aleine.

Plakaten er også ganske oppsiktsvekkande takket være fokuset på slaget og personen som blir slått. Det å fange interessa til folk er også en grunnleggande og vitalt viktig del av det å levere et suksessfult budskap i ein kampanje som folk ikkje blir påtvungne å studere eller å gje oppmerksomhet til. Så snart som augene til folk har landa på denne plakaten har heldigvis «hei!-sjå-på-meg!» effekten forsvunne, og her ifrå er beskjeden klar og tydelig, og skal godt gjerast å bli misforstått eller mistolka.

Når man ser nærmare på dei individuelle delane bildet er komposert av er det enkelt å sjå at designet er tatt mykje hensyn til, samtidig som at det tekniske arbeidet er skarpt og professjonelt og dette samspelet forstærkar kun budskapet til bildet, som er heile poenget med kampanjen. Det er takket være kvarandre at kvar enkelt del har sånn ein sterk positiv virkning på å skape ein heilheitleg bra kampanje.

Fargebruken er valgt med tanke på den symboliske betydninga til kvar enkelt farge samt stemninga desse skaper. Alle fargane spelar godt ilag, og man får ikkje følelsen av at dei krasjar, som er til fortjeneste for designet si heilhet. Det einaste man kan begynde å lure på er kvifor den store bilen som er malt på handa til han som er meint å symbolisere forbrytaren er grønn. Kvifor velge grønn når denne fargen symboliserar harmoni, liv, natur og generelt gjer det motsatte inntrykket av kva man skulle forvente av rolla denne handa og bilen har?

Det er jo selfølgelig mulig at denne bilen er fargelagd med tanke på praktisk virkning og ikkje nødvendigvis symbolikk. Eg ville sjølv kansje vurdert å male denne bilen svart, men sjølv om denne fargen individuelt er symbolisk sett ein større «skurk» enn kva man instinktivt annser grønnfargen å vere,  ville dette kansje påvirka det heilheitlige inntrykket man får når man ser bildet. Svart ville kansje ikkje ta seg ut like godt, og ville kansje ikkje en gang sjå ut som ein bil på avstand om du malar dette på handa til ein person. Det er tross alt viktigare å framstille bildet og dei enkelte komponentane best mulig før man begynder å ta symbolikk meir seriøst en kva det egentlig nødvendigvis treng å vere. Uavhengig om det er symbolikk eller praktisk virkning som er mest vektlagt her, om i det heile tatt nokon av alternativa, så har bildet ein heilheitlig god virkning, og det er det viktigaste man kan oppnå med ein kampanje som denne.

Det tekniske i bildet er som sagt veldig godt utført. Dei rette elemente er dei som er satt i fokus, og man kan samtidig enkelt legge merke til andre element som ikkje er i fokus, men fortsatt har ei rolle å spele i bildet. Eit eksempel på dette kan vere spyttet som kjem ut av munnen på han som blir slått, og den skyggete virkninga man ser i bakgrunnen. Plassering og korrigering er begge godt gjort, og reflekter godt arbeid av sjefen eller regissøren av kampanjen og/eller bildet.

Lysbesetningen i bildet er godt utført med åpenbar assistanse fra redskap som reflektor og lyskaster. Effekten av godt teknisk arbeid gjør selfølgelig bildet enkelt å se på siden ting er tydelige, skarpe og fargerike. Ikkje berre får man et godt bilde reint teknisk som er behagelig å sjå på, men det gjer ein sterkare virkning til designet som visast i bildet og man ser virkelig effekten av fargebruken når bildet er godt sammenskrudd.

Kapittel 4

I denne bildeanalysa har vi sett på utføringa rundt komposisjonen av fleire ulike element rundt teknisk bruk av kamera og redskap som kan hjelpe fotografen å ta så gode bilde som mulig, samt design, fargebruk og symbolikk og korleis dette påvirkar budskapet i eit bilde. Samspelet rundt dei ulike enkelte komponentane, og den praktiske virkninga til ein kampanje som nyttar nettop dette bildet er også tatt hensyn til, men kansje viktigast av alt er teorien rundt alle desse ulike delane av oppgava og korleis ein kan lære seg å analysere eit bilde og eventuelt komponere eit liknande produkt sjølv.

Personen som har konstruert og utført den tekniske delen av dette prosjektet har klart å lage ei sterk og solid platform for dei som har jobba på den kreative delen av oppgava ved å best mulig framstille arbeidet deiras på den mest tiltrekkande, oppsiktvekkande og ryddigaste måten mulig. Dei som har jobba med den kreative prosessen har også nytta denne muligheta best mulig ved å produsere eit godt motiv og solid design som formidlar budskapet best mulig.

Man kan trygt konkludere med at heilheta er svært positiv og på en generell basis er alle delane av denne oppgava godt utført, og samspelet er perfekt. Budskapet er så klart og tydelig som mulig, og det når ut på en effektiv og tydelig måte som ikkje kan skape forvirring hos målgruppa.

Kjelder

Ecovia sine nettsider og brukarar på ulike sosiale medier.

Wikipedia sine nettsider.

«Webmedier» av Anders Fagerjord.

Historisk Design Analyse

Design på 80′ talet.

På 80 talet vart det gjort mykje forandringar i design og ulike medium design blei skapt og brukt i. Spesielt dei første datamaskinene var noke som hadde en stor innflytelse på korleis folk lagde og oppfatta design, og dette har for det meste kun fortsatt fram til i dag og bli meir utbredt og nytta av folk over heile verden. Dette har både hatt gode og negative virkningar, ettersom design har blitt meir utbredt og tilgjengelig for alle med ei interesse i å skape ting. På nettet kan man finne både gode design laga av profesjonelle, men også dårlige design laga av amatørar som ikkje har erfaring eller kan det dei drive med.

En av dei største ideane som førte til ei forandring i korleis design blei gjort på 80 talet var at kunstnera og folk flest ville finne en ny måte å uttrykke seg på og framstille ideane sine. Dette blei gjort ved å begynde med en ny form for design, som inkluderte å bryte formelle og modernistiske reglar og idear. Eksempel på dette kan vere å studere ulike fontar, eksplosive fargar og korleis desse går ilag i forhold til kvarandre.

GrafikJager 80s_final

 

Paula Scher er ein grafisk designer, som starta kariera si med å lage album cover for både Atlantic og CBS records. Ikkje lenge etter at ho laga sitt eige designbyrå, blei ho medlem av Pentagram. I løpet av kariera si har ho jobba for Citi Bank, Coca-Cola, the Metropolitan Opera, the Museum of Modern Art og mykje anna.

Ho har gifta seg to gongar med ein som sjølv er designer, og har vore ein kjent figur i deisgn sidan hennar tidlige kariere. Arbeidet hennar som partner med Pentagram har inspirert nye generasjonar av designerar.

Paula-Scher-interview-designboom-03

 

Peter Saville er mest kjent for sine sanger og forsiden på albumet på bildet. Karieren hans varte i flere tiår. Sent på 70-tallet og tidlig på 80-tallet var arbeidet hans å lage album-cover for flere band på Factory Records-etikketen.

De som oppnådde den høyeste graden av berømmelse var for New Order og Joy Division. Bandene som virkelig brakte plateselskap i søkelyset, Saville designet etiketten for flere av de to album gruppene  mellom årene 1979 og 2005.

Han ble påvirket av boken til Herbert spencer og arbeidet til Jan Tschichold. Etter factory Records jobbet han i DinDisc, tre år i Pentagram, resigjør på Frankfurt Balkind også startet han sitt eget studio.

One Line Logo

Vi har fått i oppgave i ein av design timane å lage en logo kun ved bruk av ei kontinuerlig linje, uten å måtte stoppe og tilføye detaljar.

Her er mine egne «one line logoar» og ein logo eg samarbeida med nokre medelevar på i timen.

Denne øverste er egne one line logoar eg lagde sjølv.

oll mine

 

Dette er en one line logo eg var med å samarbeide på.

oll 2

 

Denne siste er også en eg var med å samarbeide på.

oll 1

Plakat Design

Tilnærmelsen vår til designet til den nye Star Wars plakaten har ført til en ganske generell og samspelande konklusjon om at designet ville vert mykje mindre dystert, seriøst og minimalistisk om det hadde blitt gjort på 1980 talet. Vi har laga ei liste over egenskapar som gjentar seg i dei to ulike tidsperiodane.

1980-taletMeir humoristisk, meir farga, masse detalja, mange bildeelement, større bruk av animasjon, større fokus på logoen, typografi meir firkanta, meir typografi på plakatane, kaotisk.

2010-taletMørkare fargar (gjerne en del svart/tristare eller deprimerande og tunge fargar), meir virkelig, fokus på ein gjenstand, mindre logo, minimalisme, meir avrunda, så lite typografi som mulig men er fortsatt istand til å identifisere produktet.

Om vi skulle redesigna Star Wars plakaten til The Force Awakens på 1980 talet, kunne vi beholdt det som allerede er avbilda på plakaten, men vi kunne gjerne lagt på fleire detaljar og meir innhold som er relevant til filmen. Dette kan vere andre og mindre skip rundt det store skipet som får alt fokuset i denne plakaten. Meir tekst en kun eit slagord og tittel kunne også vorte nytta, og selfølgelig måtte fargebruken ha blitt skrutt opp med 300%.

starwars