HTML5 og CSS

Siden jeg er så utrolig produktiv, slår jeg sammen to oppgaver i et blogginlegg! Først kommer jeg til å snakke litt om hva formålet med HTML er og hva som skiller HTML5 fra tidligere versjoner. Her har jeg også et eksempel fra en forside jeg har laget helt selv! Deretter skal jeg snakke litt om noen fantastiske sider jeg har lagt og hva jeg har gjort for å komme frem til resultatet.

Formålet med HTML er å bygge opp siden. Selv om man også kan bruke HTML til å endre litt på font, størrelser osv., er det i hovedsak en slags grunnmur for nettsiden. Det som skiller HTML5 fra tidligere versjoner er at man har tilgang på enda flere tagger og at det er enklere å bruke disse. Eksempel på et par av de nye taggene finner du her. Her har jeg blant annet brukt taggene til progress-bar, tidspunkt og måling, men det var ikke nødvendigvis like vellykket som det burde vært.

Hvis du ble imponert av denne nettsiden, har du mye bra i vente. Jeg har nemlig lagt hele TRE sider om hvodan man kan knytte ulike stildefinisjoner til HTML på.

Den første siden som du finner her, er bygd opp ved bruk av en attributt. Det betyr at man legger til en beskjed om hvordan hvert element skal se ut.

Den andre siden som du finner her, er bygd opp ved at man legger regelen inn i dokumentet. Det betyr at man legger inn en beskjed i hvert dokument som gjelder alt innen det man har kodet for, for eksempel tekst.

Den tredje siden finner du her, og her er stildefinisjonen lagt inn ved bruk av et stylesheet. Det betyr at man lager designkommandoene i en egen fil, som man da kan binde opp til flere sider i etterkant uten å gjøre alt på nytt igjen. Det er dette man bruker når man lager nettsted der designet på alle sidene skal være like.

Disse tre forskjellige metodene blir brukt til forskjellige ting, og det er derfor viktig at man tenker seg godt om hvordan de skal brukes før man bygger opp en nettside.

Arbeidskrav – Accessibility

Nå som vi lever i 2014, skulle man kanskje tro at det skulle være som en drøm og surfe rundt på nettet. Men sannheten er nok heller at det finnes uendelig med nettsider som for mange er nærmest umulig å manøvrere seg rundt på. Heldigvis er det noen som vil gjøre noe med dette, og har satt ekstra fokus på web accessibility, altså tilgjengelighet på web.

Det accessibility går ut på er at alle skal ha samme tilgjengelighet til en nettside, uansett om de er svaksynte, har hørselsproblemer eller lesevansker. Kravet med accessibility betyr altså at det ikke skal finnes noe på en nettside som hindrer de besøkende informasjon. Men det finnes selvfølgelig nettsider som ikke innfrir disse kravene.

For å vise hvordan man ikke fulfører kravene fra DIFI og UU, skal jeg ta utgangspunkt i nettsiden www.rorleggern.no. Denne nettsiden er egentlig en ganske fin og enkel side, men det er flere elementer som kan gjøre det vanskelig for noen å hente informasjon.

Hvis vi ser på fargene som er brukt i tekst og bakgrunn, er det ikke de største kontrastene. Det meste av teksten er i lysegrått, noe som gjør at det er vanskeligere å skille den fra bakgrunnen. Og selv om man har godt syn, krever den en smule ekstra å lese – noe som kan gjøre det vanskeligere for noen med lesevansker å holde konsentrasjonen opp. I tillegg har de valgt å bruke blått for å vise hvor man er i menyen, noe som heller ikke skiller seg særlig ut fra resten.

Selve fonten som er brukt er ganske klar og tydelig, men mangelen på utheving og forskjellige skriftstørrelser gjør at det er vanskelig å skille teksten fra hverandre.

Med tanke på navigasjonen, ser det ved første øyekast helt greit ut, men den er nok ikke like grei med å gjøre for alle. Som sagt er fargevalget veldig forvirrende og skriftstørrelsen litt for liten, men drop down-effekten gjør det også vanskelig. Det gjør det vanskelig å se hvor man er, og hvor man kan gå videre. I tillegg har ikke alle ”kategoriene” en drop down, og det kan skape mye forvirring, for noen som i utgangspunktet ikke ser så godt.

Bildene på siden mangler alt-tekst og flere av illustrasjonene er pikslete både før og etter man forstørrer siden. I tillegg er flere av bildene markert med en blå ramme, noe som vil gi assosiasjoner til en bildelink, men den er bare dekor og er derfor ganske misvisende. Til og med jeg, som ikke har dårlig syn, trykket flere ganger på bildene før jeg forsto at det var en ramme.

Man har heller ikke muligheten til å forstørre teksten på denne siden, noe som desverre er en skjelden mulighet man helst finner på statlige nettsider. Man kan selvfølgelig forstørre hele nettsiden gjennom nettleseren, men som oftest er det bare teksten man trenger forstørrelse av.

Denne siden er fullt brukelig for flere mennesker, men på grunn av fargevalget spesielt, kan den bli nærmest umulig å bruke for mennesker som sliter med synet eller lesevansker. Selv om akkurat denne siden passer dårlig for synshemmede, finnes det også sider som skaper problemet for mennesker med andre handikap. Jeg synes kravene til accessibility burde blitt tatt mer serriøst av web-utviklere enn det de gjør i dag, for selv om jeg bare har tatt opp et eksempel finnes det så utrolig mange flere.

Under ligger det en link der jeg har laget et forslag til hvordan nettsiden kunne sett ut for å gjøre tilgjengeligheten bedre. Programmet jeg brukte ville ikke samarbeide helt, og derfor ligger skissen på den tredje siden i PDF-filen.

Wireframe_rørleggern

Det jeg ville gjort for å forbedre denne siden, forklares ikke bare av denne skissen. Mye av det jeg ville endret har med fargevalget å gjøre, og det burde vært større kontraster slik at det er mulig å skille tekst, bakgrunn og design fra hverandre. Noe som jeg har prøvd å få frem i denne skissen er at det er mulig å bruke forskjellige størrelser på teksten, for å vise hva som er viktigst osv.

Noe annet jeg har gjort er å legge til tekst ved ikonene, slik at det er lettere å finne ut hvor det hører til. Jeg har valgt å ta vekk unødvendige animasjoner og slides, slik at den viktige informasjonen er lettere å finne.

Jeg har også prøvd å gjøre menyen større og tydeligere. Tanken er også at dropdown-funksjonen skal fungere på alle ”kategoriene” og være i en farge som skiller seg ut slik at den er lett å legge merke til. Det som også er et alternativ er at ”kategori”-linken fører videre til en underside, som igjen fører videre til flere sider, men dette kan bli litt i overkant.

Jeg ville også lagt til muligheten til å endre på tekststørrelsen, lydspor osv., men jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle legge inn dette i skissen.

Selv om jeg har nevnt flere ting som kan endres her, er det sikkert enda flere ting som kunne blitt gjort om på sett fra en annen persons ståsted. Det er utrolig vanskelig for en som har perfekt syn og bevegelighet i hele kroppen, å forstå hvordan en så liten ting som en font kan hindre dem i å få informasjon.

Arbeidskrav – God og dårlig design

Denne posten kommer litt (veldig) å overtid, men bedre sent enn aldri sier nå jeg!

Oppgaven vi fikk var å finne to nettsider, en med god design og en med dårlig design. Jeg tenkte jeg skulle se på nettsider som handler om noenlunde det sammen, men med veldig ulikt design. Jeg gikk for nettsidene til Big Red Beard Comb og All About Beards, som da handler om min favoritt-ting i hele verden, nemlig SKJEGG! Jeg begynner med det værste og sparer det beste til slutt.

Siden til All About Beards er helt fantastisk rotete. Bilder, video og tekst ligger rundt om kring på hele siden, og balansen er ikke-eksisterende. Jeg vet ikke helt om designet er ironisk eller seriøst, men jeg kommer til å jobbe ut i fra at denne siden er laget helt uten humor. Fargepaletten de har valgt å bruke er en miks av grå, svart og forskjellig blåtoner som ikke passer sammen. Utover det jeg ser har de brukt den samme fonten over alt og det er lite variasjon i tekststørrelsen. De har også valgt å legge på et stroke for å fremheve noen av overskriftene, men det ser desverre ikke noe særlig pent ut. De skal alikevell få pluss i boka for god bildebruk av menn med skjegg, selv om redigeringen ikke er noe særlig god her heller.

Siden til Big Red Beard Comb er derimot et syn! Den har en enkel oppbygging og balansen er strålende. Selv om de bare bruker svart og hvitt i designet, ser det likevell utrolig bra ut på grunn av fargene i bildene som blir brukt. De har en kul kombinasjon av fonter, der de bruker old school-inspirerte fonter sammen med mer moderne og nøytrale fonter. Menyløsningen er også veldig bra, og man har den tilgjengelig uansett hvor langt man scroller ned. Denne typen design hadde nok ikke passet for fleste leverandører, men det er tydelig at de vil fremheve designet på produktene sine, som forresten ser kjempebra ut. Fant bare 2 bilder av skjegg, men de får alikevell full pott fra meg!

Synes disse to eksemplene viser at det ofte kan være lurest å gjøre ting så enkelt som mulig om man vil fremheve det man ønsker å formidle. Det første eksempelet trekker oppmerksomheten bort fra budskapet ved å bruke for mye tekst og sterk farge, mens det andre eksempelet setter det meste av fokus på produktene de prøver å selge.

Dagens visdomsord fra Frøken Trøen, over og ut!

Tilbakemeldinger og endringer for MID 128s nettside

Etter forrige ukes presentasjon fikk vi i oppgave å late som vi var en potensiell kunde for en av de andre gruppene. Da fikk selvfølgelig vi også feedback på vårt produkt. Den gruppen som skulle være potensiell kunde får vårt byrå var Maiken, Emilie og Emilie. De lagte to personas som de brukte til å bedømmer vårt produkt.

Liv-Marit Hauge
32 år gammel kvinne som er gift med en gymlærer på Volda videregående. Har tre barn i alderen 3 år, 6 år og 10 år. Hun har jobbet som frisør på Chess i Ørsta de siste syv årene, og vil starte sin egen frisørsalong i et av de ledige lokalene nede med havna i Volda.

Hun interesserer seg for tv-serier som Breaking Bad, House og Dexter. Hun elsker sjokolade over alt på jord, og spiser gjerne en Freia melkesjokoladeplate om dagen. Hun har en arbeistid fr 10 – 18 hver dag, og etter jobb hjelper hun barna med leksene før hun ser en eller to episoder av favoritt tv-serien hennes.

Hun trenger profilering og leter etter et byrå som kan lage en nettside for henne. Hun vil ha en enkel nettside der brukerne kan finne kontaktinformasjon, kartinformasjon, ansattinformasjon og åpningstider. Hun vil at kundene skal kunne bestille timer online og få oversikt over priser. I tillegg vil hun at de skal kunne få se tidligere arbeid. Hun poster arbeidet sitt på Facebook.

Det de kom frem til ved hjelp av denne personasen var at hun i hovedsak likte siden. Siden hun var på jakt etter en enkel nettside med viktig informasjon, funket vår side perfekt. Hun likte veldig godt at det var stort fokus på bilder, siden dette var noe hun ville ha selv. I tillegg var fargene appelerende og navieringen var enkel. Det eneste hun ikke likte så godt var at forsiden var litt misvisende, på grunn av størrelsen på de ulike fontene.


Erlend Midtbø
25 år gammel
Singel, bur i Sykkylven
Nyutdannet snekker med fagbrev

Han er en naturelskende person som går på fjellet annenhver dag for å ta en pause fra hverdagen.

Han vil starte sitt eget selskap og trenger profilering. Han vil ha en nettside som tilsvarer arbeidet hans og som kan vise en oversiktelig portefølje. Han vil at brukerne skal ha enkel tilgang til kontaktinformasjon og åpningstider. Han har tidligere postet mye av arbeidet sitt på Instagram og Facebook. Han tenker ikke så mye på hvordan designet ser ut, så lenge nettsiden er enkel å bruke.

Denne potensielle kunden var derimot ikke så interresert i designet, men heller at den var brukervennlig. Han synes stilen vi kjører kunne gi ham en fin mulighet til å vise hva han har laget og hva han kan. Han likte fargene og likte spessielt bildene med natur på grunn av sin kjærlighet for friluftslivet. Det som ikke var like positivt var at han ikke la like godt merke til logoen, og må derfor inn på om oss for å finne ut hvem vi er.

Vi har brukt disse tilbakemeldingene, i tillegg til de vi fikk etter presentasjonen, til å forbedre vårt produkt. Vi har endret på fargene i menyen og portifolioen, i tillegg til å endre på det visuelle for å vise hvor man er på siden. Vi har også gjort underteksten på logoen litt tydligere og lagt til knapper for sosiale medier.

Skolepraksis

For et par uker siden hadde jeg skolepraksis på Austefjord Skule og jeg var på gruppen for digital fortelling. Vi fikk ansvaret for en liten klasse på 10 elever og de var fordelt på 4-6. klasse. Klassen ble delt i to og vi som skulle ha undervisningen delte oss deretter.Den første dag brukte vi på å bli kjent, i tillegg til å finne tema for de digitale fortellingene vi skulle lage, og drev også med litt idemyldring og arbeidsinndeling. Vi fikk også vist barna hvordan lydprogrammet Audacity virker og de fikk leke seg litt med det. Vi fikk også litt tid til et par runder stikkball på slutten av dagen.

Den andre dagen ble brukt på å ta bilder til fortellingen. Den gruppen jeg hadde ansvar for dro på bondegården til en elev i gruppa og tok bilder av lammene og hønene hans. Der fikk elevene bruke både vanlige kamera og mobilkameraer. Etter turen på bondegården satt vi oss ned for å velge ut hvilke bilder vi ville bruke. Vi fikk også tid til å skrive ned hva som skulle spilles inn av lyd og deretter spille den inn på Audacity.

Den siste dagen la vi alle elementene sammen og satte på lydeffekter og rulletekst. Da fikk elevene opplæring i redigeringsprogrammet vi brukte før de selv måtte klippe og lime sammen filmen. På slutten av dagen viste gruppene frem filmene for resten av klassen og det ble tid til litt fotball helt på slutten.

To uker senere kom alle elevene til høyskolen for å se prosjektene fra alle skolene. Da ble både film, bilder, lyd og nettsider vist frem, og det virket som om alle elevene hadde det morsomt!

Jeg synes prosjektet var veldig gøy og jeg synes det var veldig lærerikt å jobbe med barn. Jeg tror vi undervurderte barna litt når vi satt opp undervisningsopplegget som jeg har delt her på bloggen tidligere, for de var mye flinkere enn det vi trodde de kom til å være. Dette førte til at vi ble mye fortere ferdig med de øktene vi hadde planlagt og derfor ble det ofte litt dødtid med ballspill. Likevel tror jeg de bare hadde godt av å komme seg litt ut av og til, slik at det ikke ble for kjedelig å sitte foran datamaskinen. Utenom dette støtte vi ikke på noe særlig problemet, mye på grunn av at vi hadde ansvar for en gjeng med flinke elever som hørte på det vi sa.

Selv om jeg synes skolepraksisen var både morsom og lærerik, er jeg ganske sikker på at jeg ikke kommer til å bli lærer. Jeg har rett og slett ikke den tålmodigheten som trengs for å være lærer, i tillegg til at jeg ikke er så veldig glad i å lære fra meg over lengre tid. Kan jo også nevnes at de jobbene jeg ser for meg at jeg vil ha i fremtiden er ganske ulik fra læreryrket.

Jeg tror at elevene fikk opplevd mye på de tre dagene vi var der, som de ikke hadde fått opplevd ellers. Vi prøvde jo å sette fokus på at dette var gøy, og det virket som om alle elevene satt igjen med den oppfatningen. De fikk lære seg et par forskjellige programmer som flere ville laste ned når de kom hjem og sette seg bedre inn i programmet. Den faste læreren deres ville også fortsette å bruke noen av programmene i skolesammenheng og jeg tror han var veldig fornøyd med å ha noen som kunne vise og forklare programmet, både for han og elevene.

Arbeidsplan for skolepraksis ved Austefjord Skule

Rett etter påsken var hele klasse på praksis ved barneskoler  i nærområdet. På forhånd hadde vi blitt delt inn i prosjektgrupper og skulle lage en arbeidsplan for undervisningen vi skulle ha. Jeg kom på gruppen for digital fortelling og det ble bestemt at jeg skulle være med å ha undervisning på Austefjord Skule. Vi var opptatt av at elevene både skule lære det praktiske og kreative ved en slik type oppgave, og satte derfor fokus på begge deler i arbeidsplanen. Her kan du se hvordan den ble til slutt:

Digital fortelling

Hva skal de lære?

Elevene skal lære å lage en fortelling ved hjelp av ulike digitale hjelpemidler som lyd og bilder. De skal også lære seg de ulike programmene og verktøyene som trengs for å lage en slik fortelling.

Skal de skrive manus? Idemyldring?

Elevene starter med idemyldring for å finne ut hva fortellingen skal handle om og hva de har tenkt å bruke for å fortelle den. Deretter må de skrive et slags manus der de får frem hvilke bilder de vil ta og hvilke lyder de vil bruke.

Hvordan løser dere dette? En historie hver? Gruppe?

Alle er med på idemyldring, deretter deles de inn i grupper. Alle jobber med en og samme historie!

Hvilke programmer skal de jobbe i?

Moviemaker/Windows Photostory (til å sette sammen fortellingen), Pixlr.com eventuelt Picasa (til redigering av bilder).

HVA er en digital fortelling?

En digital fortelling er en historie  som fortelles ved hjelp av digitale verktøy. Digitale fortellinger varer ofte ikke mer enn 2-3 minutter og består som oftest av personlige historie. Fortalt med egen fortellerstemme støttet av passende stillbilder. Kan også inneholde video, musikk, lydeffekter, osv !

Dag 1

08:30 – 09:00

Presentere oss for gruppa. Hvem er vi, hvor kommer vi fra og hvorfor er vi her. Vi må lære navn!

09:00 – 09:30

Hva er digital fortelling? Elevene får snakke om hva de tror digitale fortellinger er. Vi forklarer hva en digital fortelling er og viser et eksempel eller to på digitale fortellinger fra nettet.

09:30 – 10:00

Vi skal prate litt om opphavsrett, spesielt når det gjelder musikk og bilder fra nettet. Fordi det sier loven.

10:00 – 10:15

Friminutt

10:15 – 10:40

Begynne med felles idémyldring

10:45 – 11:00

Spisepause

11:00 – 11:30

Friminutt

11:30 – 13:00

Fortsette med idémyldring, men nå i de ulike gruppene.

Vi skal diskutere hva vi vil lage digital fortelling om. Klassen skal deles opp i to grupper, så skal hver gruppe bli enige om hva de vil fortelle om. Etterhvert som gruppene får bestemt seg, begynner dere med å skrive manus.

13:00 – 13:15

Friminutt

13:15 – 14:00

Manusskriving.

 

Dag 2

08:30 – 09:00

Planlegging av dagen med elevene, organisere hvem som skal være med hvem og når. Eventuelt skrive ferdig manus.

09:00 – 10:00

Produksjon av foto og lyd. Avhengig av hvor mange kamera/headset vi får bytter elevene på med å jobbe med de ulike delene av D.F.

10:00 – 10:15

Friminutt

10:15 – 10:40

Produksjon av foto og lyd. Avhengig av hvor mange kamera/headset vi får bytter elevene på med å jobbe med de ulike delene av D.F.

10:45 – 11:00

Spisepause

11:00 – 11:30

Friminutt

11:30 – 13:00

Produksjon av foto og lyd. Avhengig av hvor mange kamera/headset vi får bytter elevene på med å jobbe med de ulike delene av D.F.

13:00 – 13:15

Friminutt

13:15 – 13:45

Introduksjon til og opplæring i programmene vi skal bruke til redigering; Audacity for lyd, Picasa for bilderedigering og Windows Movie Maker for å sette sammen D.F. Vi må høre med elevene om noen av de har bruket programmene før, eller om alt er helt nytt.

13:45 – 14:00 (Hvis tid)

Noe gøy! :) Kongen befaler for eksempel.

 

Dag 3

08:30 – 09:00

Gjennomgang av hva som skal skje utover dagen.

09:00 – 10:00

Redigering av bilder og lyd. Eventuelt gjøre mer opptak hvis de ikke ble ferdige på dag 2. Etterhvert som de blir ferdige kan de begynne å sette alt sammen i Movie Maker.

10:00 – 10:15

Friminutt

10:15 – 10:40

Redigering av bilder og lyd. Eventuelt gjøre mer opptak hvis de ikke ble ferdige på dag 2. Etterhvert som de blir ferdige kan de begynne å sette alt sammen i Movie Maker.

10:45 – 11:00

Matpause

11:00 – 11:30

Friminutt

11:30 – 13:00

Redigering av bilder og lyd. Eventuelt gjøre mer opptak hvis de ikke ble ferdige på dag 2. Etterhvert som de blir ferdige kan de begynne å sette alt sammen i Movie Maker.

13:00 – 13:15

Friminutt

13:15 – 13:45

Ferdigstille prosjektene deres. Viktig å lagre alt riktig.

13:45 – 14:00

Oppsummering og takke for oss!

Didaktisk relasjonsmodell:

Mål

Målet er at elevene skal utvikle og styrke sin digitale kompetanse, gjennom å lære nye digitale verktøy.

Innhold

Praktisk sett skal elevene lære foto, lyd og grunnleggende redigering. Pedagogisk skal de utvikle evnene sine til gruppearbeid og kunne inngå kompromisser.

Metode

Gruppearbeid og arbeidsfordeling. Vi må gi mye ros, men også komme med konstruktiv kritikk.

Vurdering

Viktig at arbeidet blir ferdig, og at elevene selv er fornøyde med resultatet.

Rammer

Datamaskiner og annet utstyr er en viktig rammefaktor for oss. Undervisningsopplegget er avhengig av at vi har tilgang på tilstrekkelig utstyr.

Været kan sette grenser for hva slags bilder elevene har mulighet til å ta.

Vi har relativt dårlig tid, så vi må være effektive i undervisningen, og passe på at ting ikke sklir for mye ut. Elevene må ha noe å gjøre hele tiden.

Elev -og lærerforutsetninger

Vi må ta utgangspunkt i at elevene har ulike forutsetninger og kompetansenivå når det kommer til digitale verktøy. Vi må derfor være oppmerksomme på individuelle forskjellier i motivasjon og hvordan vi kan opprettholde de ulike elevenes interesse og læring.

Til slutt kan jeg nevne at selv om ikke alt gikk helt etter planen tidsmessig, så endte vi opp med to kjempegode produkt. Mer om selve praksisen vil jeg fortelle om i et senere innlegg.

Oppgave i Mediedidaktikk

Forrige uke fikk vi en oppgave om å skrive et blogginnlegg i Mediedidaktikk. Oppgaven gikk ut på å reflektere rundt mulige oppgaveløsninger i forhold til gruppearbeid i medieproduksjon i en 6.klasse. Det var flere caser man kunne velge mellom og jeg endte opp med denne:

Digitale fortellinger – foto og lyd

Det er 6 elever i gruppen og fordelingen er 3 jenter og 3 gutter. Noen av guttene vil ut og ta bilder av skating og sette kul musikk til. Noen av jentene kunne tenke seg å lage en bildefortelling av skolen og byen. Noen vet ikke hva de kunne tenke seg, men syns det å ta bilder høres kult ut.

Denne gruppen kan man dele inn i tre deler. Man har de som vil ta bilder av skating, de som vil lage bildefortelling om solen og byen, og de som ikke vet helt hva de vil gjøre. Det jeg vil tro er det smarteste å gjøre her er å få de elevene som faktisk vet hva de vil, til å bli enige om å slå sammen ideene sine. Bildene at skatingen kan jo flettes inn i bildefortellingen om byen og gjør at alle forhåpentligvis blir fornøyd. Men det er jo også viktig at alle elevene bidrar, så da kan de som ikke vet hva de vil få lov til å komme med forslag til resten av bildefortellingen. I tillegg er det jo disse elevene som synes at det er gøy å ta bilder, og derfor kan de få ansvaret for å ta bildene til bildefortellingen.

På en annen side kan man også få elevene på gruppen til å stemme over forslagene, fordi det er viktig at de lærer seg at man ikke alltid blir enige om et prosjekt og at man ikke alltid får viljen sin. Hvis det blir uavgjort under avstemningen, kan eventuelt jeg som lærer velge den ideen jeg synes er best. Det som er viktig under dette prosjektet er jo egentlig at elevene lærer seg å jobbe sammen i grupper og at de lærer seg å bruke de ulike digitale verktøyene.

Lydteori

1. Hva er samplingsfrekvens og bitrate, og hvorfor må du kjenne til disse begrepene?

Samplingsfrekvens angir hvor mange avlesninger per sekund AD-konverteren gjør av bølgeformen. Bitrate er hvor mye informasjon som behandles per tidsenhet.

Det er viktig å kjenne til disse begrepene for å behandle musikk didgitalt.

2. Nevn to utbredte lydformat med ulikt bruksområde. Hvilke egenskaper særpreger disse?

MP3:

  • bygget på hvordan ører fungerer
  • byggets lik at vi ikke hører maskerte frekvenser i lyd
  • kompitabel med alle avspillere på markedet

WMA:

  • Effektivt til høye og lave komprimeringsnivåer
  • filene kan kopibeskyttes
  • Den nyeste versjonen kan lagre lyd av høy oppløsning og surround sound.

3. Hvordan oppretter og sletter du lydspor i Audition?

For å opprette lydspor i Audition må man trykke File, så import og så kan man velge det lydsporet man vil ha.

For å slette lydspor i Audition markerer du det du vil ha bort og trykker på backspace-tasten.

4. Hva er forskjellen på et mono- og et stereoopptak? Hva skal du velge når du gjør opptak av én lydkilde med én mikrofon kontra to mikrofoner kontra tre mikrofoner?

Mono-opptak tar opp fra kun en kanal, mens stereo-opptak tar opp fra flere kanaler.

1 mic: mono 2 mic: stereo 3 mic: stereo

5. I hver «kanalstripe» (lydspor) finner vi solo- og mute-funksjonene. Hva bruker vi disse til?

Solo og mute knappene i audition kan vi bruke til å høre enkeltlyder for seg selv eller skru av enkelte lyder i et multitrack.

6. Hvilke tastatursnarveier (eng: keyboard shortcuts) vil du anbefale medstudentene dine å lære seg når de skal behandle lyd i Audition?

Ctrl-N (New Multitrack session) for å lage ny multitrack session

Ctrl-Q (Quit) for å avslutte

Ctrl-I (Import) for å importere

Ctrl-S (Save) for å lagre

Ctrl-Shift-E (Export file) for å eksportere

7. Hvordan zoomer du inn og ut i Audition? Har denne funksjonen noen tastatursnarvei?

På Mac og enkelte PC-er kan man bruke touchpaden til å zoome ut og inn ved å trekke to fingre mot eller fra hverandre, mens man har pilen på det stedet man vil zoome.

Man kan også bruke forstørrelsesglasset ned i høyre hjørne eller snareveis-tastene +/- alt+/-/\

8. Hva er forskjellen på «Edit View», «Multitrack View» og «CD View» i Audition?

I “Edit-view” kan du velge å redigere sporet for seg selv. Om du gjør endringer, blir det lagret i selve sporet. I “Mulitrack-view” kan du også redigere sporene, men her blir ikke endringene permanente. “CD-view” gir deg oversikt på hvordan sporene ville sett ut på en CD.

9. Hva er krysstoning (eng: crossfade) godt for? Hvordan gjøres det i Audition? Hvordan skiller krysstoning seg fra inn- og uttoning (eng: fade-ins, fade-outs)?

Kryssfading brukes hvis du skal fade to forskjellige spor inne på samme track. Det er forskjellig fra inn og uttoning, fordi lyden går over til en annen, mens i inn og uttoning blir lyden tonet helt ut til det blir stille.

10.Hva menes med at et lydsignal «klipper» eller «vrenger» (eng: peaks)? Hvordan kan du forhindre slik «klipping»?

Når et lydspor peaker, går det over desibelmåleren i Audition. Det kommer av at lydnivået har blir sprengt under opptak, eller opptaksnivået har vært for høyt. Det kan goså hende at opptakeren har stått for nærme lydkilden under opptaket, slik at mikrofonen har blitt forvrengt. Dette kan forhindres ved å skru ned opptaksnivået, flytte lydopptaker lenger unna lydkilden.

Første lydoppgave!

Da har vi endelig kommet i gang med lyd, og den første oppgaven vår var å lage tre lydklipp som skulle legges ut på Soundcloud. Den ene skulle være et musikk-klipp man fant på nettet, det andre et klipp der man selv leste inn en tekst og det tredje skulle være en kombinasjon av disse to. Klippene skulle redigeres i lydprogrammet Audacity. Jeg slet litt med å komme inn i programmet, men tror jeg fikk det til helt greit til slutt.

Her er mitt fantastiske resultat: