Teorispørsmål lyd

Hva er samplingsfrekvens og bitrate, og hvorfor må du kjenne til disse begrepene?

Samplingfrekvens er antallet svingninger lyden gjør i sekundet, hvor ofte lydbildet oppdaterer seg. Bitrate er hvor mye informasjon som behandles per tidsenhet. Begge disse sier noe om hvilken faktisk kvalitet et lyd-/bildeprodukt har.

Nevn to utbredte lydformat med ulikt bruksområde. Hvilke egenskaper særpreger disse?

WAV: Står for Waveform Audio File Format, og brukes vanligvis for å lagre lyddata i ukomprimert form
MP3: Et komprimert filformat for lagring av lyd. Komprimerer lydfilene med tap, hvor data som ikke kan høres forkastes for å gi mindre filstørrelse.

Hvordan oppretter og sletter du lydspor i Audition?

For å opprette et nytt lydspor drar du en lydfil fra files-området og over til din multitrack-editor. Eventuelt kan du ta eget opptak. For å slette et lydspor kan du trykke på klippet og bruke “backspace”-knappen, eventuelt høyreklikke og trykke delete.

Hva er forskjellen på et mono- og et stereoopptak? Hva skal du velge når du gjør opptak av én lydkilde med én mikrofon kontra to mikrofoner kontra tre mikrofoner?

Monoopptak brukes gjerne når det er en enkelt lydkilde. En vokalist er et godt eksempel på dette, da det kun er en enkelt lydkilde; talerøret til personen. Da brukes det kun en mikrofon. En går over til stereoopptak når en ønsker å vise større bredde og dybde i lyden, og vise bevegelse. Dette kan være et kor eller et trommesett, og det kan brukes 2 mikrofoner og oppover.

I hver «kanalstripe» (lydspor) finner vi solo- og mute-funksjonene. Hva bruker vi disse til?

Solo-funksjonen i Adobe Audition brukes til å isolere kun én lydkilde mens en spiller gjennom, mens mute-funksjonen brukes til å fjerne en.

Hvilke tastatursnarveier (eng: keyboard shortcuts) vil du anbefale medstudentene dine å lære seg når de skal behandle lyd i Audition?

Space: Starter og stopper lyden
Crop: cmd + T
Repeter forrige kommando: cmd + R

Hvordan zoomer du inn og ut i Audition? Har denne funksjonen noen tastatursnarvei?

Bruk enten multituch-trackpaden og klyp med to fingre, eller alt + scroll

Hva er forskjellen på «Edit View», «Multitrack View» og «CD View» i Audition?

Ikke sikker, men jeg regner med det er ulike sideoppsett i arbeidsområdet. Disse har derimot andre navn, og jeg finner ikke disse tre navnene.

Hva er krysstoning (eng: crossfade) godt for? Hvordan gjøres det i Audition? Hvordan skiller krysstoning seg fra inn- og uttoning (eng: fade-ins, fade-outs)?

Krysstoning overlapper to lyder, de går inn i hverandre, mens inn- og uttoning gjelder ett enkelt klipp og demper/styrker kun lyden gradivs (cresendo/decresendo)

Hva menes med at et lydsignal «klipper» eller «vrenger» (eng: peaks)? Hvordan kan du forhindre slik «klipping»?

“Klipping” forekommer når visse deler av lydklippet er langt høyere enn brorparten. For å fikse det markerer en klippet, trykker “Effects”, deretter “Amplitude and Compression” og “Normalize”. Deretter velger du hvor mye du vil normalisere, og trykker “OK”.

Akademisk skriving: Analyse av foto

I denne oppgaven skal jeg velge et fotografi, og analysere dette med hensyn til Peter Larsen sin prosedyre for bildeanalyse.

Jeg har i denne oppgaven valgt å ta for meg et fotografi av den sørafrikanske fotojournalisten Kevin Carter, et bilde som går under navnet ”Vulture stalking a child”. I første omgang vil jeg presentere relevant teori for den videre oppgaven, for deretter å analysere bildet med hensyn til Larsen sin prosedyre for bildeanalyse. Til slutt vil jeg avrunde med en konklusjon.

For å forstå denne oppgaven, er det essensielt å kjenne til Peter Larsen sin prosedyre for bildeanalyse. Larsen, som er professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen, og forfatter av boken ”Medievitenskap”, definerer denne prosedyren som ”Bildeanalyse i grunntrekk”, og separerer analysen inn i fem ulike deler; Den første beskrivelsen, Bildet som utsagn, Bildet som virkelighetsfortolkning, Bildets medbetydninger og Bildet i bruk. Disse analysepunktene tar for seg hver sine spesifikke egenskaper ved bildet, og metoden kan skape en svært nyansert forståelse av innholdet i bildet. Continue reading

CSS Animations og Transitions

Under en CSS-time fikk inndelte grupper i klassen i oppgave å presentere hver sin CSS-funksjonalitet. Min gruppe presenterte animations og transitions.

Animations: Se eksempel på animation her!
En animasjon gir deg som utvikler mulighet til å spille av en animasjon/bevegelse straks siden blir lastet inn. En velger navn på animation, hvor lenge animasjonen skal vare, og til slutt skriver en om utviklingen i animationen.

Transitions: Se eksempel på transition her!
Transitions har mye til felles med animations, men til forskjell krever en transition at brukeren av nettsiden gjør noe aktivt for å sette den i gang. Dette kan f.eks. være et klikk eller hover

Bildeanalyse – “Vulture Stalking a Child”

Den første beskrivelsen

I dette bildet ser vi i hovedsak to elementer; et mørkhudet og klart underernært barn i forgrunnen, og i bakgrunnen en gribb. Vi ser tørre omgivelser, med sand og tørt gress på bakken, og i bakgrunnen ser vi en samling av høy. Helt bakerst i motivet, og øverst på bildet, ser vi en rekke med trær med grønne blader, med et lite gløtte hvor vi kan se en lyseblå himmel. Vi ser barnet liggende i en framoverlent stilling, med knærne trukket inn mot kroppen, og pannen hvilende på bakken. Gribben i bakgrunnen er vendt mot barnet, og blikket rettet samme vei.

Bildet som utsagn

Dette bildet har ingen kjent tittel, men går under navnet “Vulture Stalking a Child”, eller “Gribb forfølger et barn”. Det er en dokumentasjon av en hendelse, og bildet kommuniserer en tydelig mening med at gribben, som er et rovdyr, er ute etter barnet. Gribben, kjent som et dyr som alltid er på jakt etter mat, og gjerne dukker opp når det lukter lik/døende dyr, har en klar mening i seg selv, og framstiller barnet som et bytte. Vi ser en klar maktfordeling i bildet, hvor gribben står klart sterkere enn barnet.

Bildet som virkelighetsfortolkning

Fotografen har her valgt å sette barnet i et mildt fugleperspektiv, men så lite at gribben blir presentert i et normalperspektiv. Dette gjør så vi ser barnet litt ovenfra, og barnet blir lite og avmektig, mens gribben ikke blir fratatt noe makt. Fotografen har også valgt å ta med bakgrunnen i bildet, en bakgrunn som i en viss grad viser menneskelige omgivelser, noe som kommuniserer at dette rovdyret trenger seg inn i et befolket område.

Bildets medbetydninger

Dette bildet står klart frem som en del av bildehistorien. Da bildet først ble trykket i 1993, skapte det enorme oppslag i media, og fotografen ble både priset og kritisert for innhold og mening i fotografiet. Bildet er også tildelt en av de mest anerkjente prisene for fotografier, noe som har gjort bildet svært ikonisk i bildehistorisk sammenheng.

Bildet kan framstå som tidløst, da det har få tidsreferanser. Likevel kjenner vi til at fargefotografiet ikke ble massivt tilgjengelig før 60-tallet, og vi kan se et moderne armbånd i plast/plastforsterket papir på barnets hånd, noe som daterer bildet til moderne tid.

Fotografiet kan kun indirekte referere til andre fotografier, da det ikke bruker noen klare referanser. Gjennom motivets uttrykk og sjangeren fotografiet kan plasseres i, kan vi si at dette bildet refererer videre til andre bilder fra sultrammede afrikanske land.

Meningen med bildet er å kommunisere situasjonen i sultrammede land, i dette tilfellet hvordan forholdene var i Sudan i 1993. På den måten formidler motivet temaer som nød, sult og sorg. Likevel er den vestlige verden godt kjent med slike bilder, og i stor grad eksponert for bilder preget av disse temaene, og dette kan redusere virkningen av bildets formidling.

Bildet i bruk

Funksjonen til dette bildet er å dokumentere omgivelsene i et kriserammet land, og på best mulig måte forklare for den vestlige sivilisasjonen de svært vanskelige leveforholdene til innbyggerne i landet. Det har også med formål å skape oppmerksomhet og vilje i vesten til å bidra med hjelpearbeid. Bildet er tatt med formål å bli brukt som en nyhet eller et faktaoppslag, og på den måten rettet spesielt mot avisformatet. Fotografen ønsker å gjøre levebrød av sine bilder, og har dermed bevisst tatt bildet på en måte som avisen og deres lesere finner interessant. Dette er hvordan meddelelsessituasjonen har en påvirkning på budskapet.

Ferdigstilt redesign eplejuice

Eplejuice

Jeg har gitt First Price et helt nytt design på sin eplejuice, og slik ser den ut! Med basis i den gamle kartongen, har den nå blitt gitt et nytt navn og tema, den nye produktet heter “JUICE! Av eple”.

På den nye kartongen har jeg sett det viktig å spessielt beholde en ting; det “billige” utseendet. First Price selger på å være et rimelig alternativ, og av den grunn har jeg valgt å beholde noen av kartongens originale designelementer. Fargen spiller her en viktig rolle, da den  umiddelbart kommuniserer det billige alternativet, og fargen jeg har brukt er identisk med fargen du finner på dagens kartonger. Jeg har også valgt å beholde de hvite linjene, som originalt står i forbindelse med bildet, for å trekke assosiasjoner tilbake til det velkjente produktet.

Tegningen og navnet er derimot nytt, og designet i Illustrator med utgangspunkt i tidligere skisser. Her har jeg valgt å beholde det “tegnede” utseendet, framfor å manipulere ekte bilder, og bruker gjennomgående enkle og litt “cheezy” løsninger for å kommunisere det billige uttrykket som jeg ønsker skal være gjennomgående. Likevel kommer illustrasjonen, med kranen som står ut fra eplet, klart fram, og viser til at dette er saft rett fra eplet.

Ferdigstilt personlig logo

Logo Thomas Hesselberg

Etter mye arbeid, har min personlige logo endelig blitt ferdigstilt!

Det har vært et langt stykke fram for å komme fram til denne logoen. Gjennom en lang rekke med skissearbeid har jeg gjennomgått en rekke måter å lage et personlig emblem. Til slutt kom jeg fram til denne måten å kombinere de to initialene mine, T og H, på en måte som ikke er helt tradisjonell. For at symbolet/emblemet TH skal stå tydelig fram, har jeg valgt å legge de på en mørk grå bakgrunn. Deretter har jeg, gjennom bruk av farger og urette vinkler, fått den grå logoen til å stå fram enda mer. Fargene skaper også mer liv, og de skjeve vinklene bevegelse i logoen.

Bildeanalyse – Visuell retorikk

Vi har fått i oppgave å analysere et bilde av eget ønske, basert på begreper om visuell retorikk hentet fra Kapittel 11 i “Retorikk i vår tid” av Jens E. Kjeldsen. I den sammenheng har vi valgt å ta for oss et fotografi av Peterskirken i Roma.

st peter
Dette bildet kan fungere både som ikon og symbol. En kan uten noen forutsetninger/tillærte konvensjoner definere det som er avbildet som en storslagen bygning, noe som gjør bildet til et ikon. Kirken framstår derimot også som et symbol, da Peterskirken enkelt representerer både Vatikanstaten og den katolske kirke. Her kan vi trekke en tydelig sammenheng til den konvensjonelle funksjonen et bilde kan ha, da en er avhengig av konvensjoner for å forstå referansene til den katolske kirke.

Dette bildet er tatt i normalperspektiv, med relativt stor avstand til hovedmotivet, og bruker derfor ingen komposisjonsvirkemidler for å bringe fram følelser. Hadde derimot motivet vært avbildet med større nærhet til motivet, kunne mottakeren opplevd bygningen som mer massiv da en ser den fra et lavere perspektiv. Fotografiet vekker likevel følelser gjennom avbildningen av noe storslagent og overveldende. Motivet kan også vekke ulike følelser hos ulike personer, avhengig av bakgrunn og forhold til kirken. For eksempel kan en katolsk kristen føle tilhørighet, arkitekter kan bli imponert av byggekunst, mens historikere kan føle assosiasjoner til misbruk av kirkens makt. Dette er den polysemiske funksjonen i bildet, og hvor det som er avbildet har ulik mening fra mottaker til mottaker basert på assosiasjoner og personlige oppfatninger. Mottakeren er her aktivt med på å definere hva som er viktig i bildet.

Dette bildet har en illustrerende fremvisning da den tydelig avbilder Peterskirken i Roma, og kan på den måten gi en realistisk beskrivelse av utseendet til kirken. Bildet fungerer på denne måten også som et avtrykk av virkeligheten, og definerer utseendet til Peterskirken ved det tidspunktet bildet det ble tatt. Dette er bildets dokumentariske funksjon. Dokumentarisk sett kan bildet også bevise at de biler/mennesker som er i bildet befant seg der på det øyeblikket bildet ble tatt. Bildet har en retorisk realisme da det har en tydelig likhet med de faktiske omgivelsene som er avbildet. Normalperspektivet gjør at bildets innhold har samme proposjoner som de man ville oppfattet som man var på samme sted som bildet ble tatt. Fargene og lysverdiene i bildet fremstår også virkelighetsnære, og dette utgjør et realistisk preg.

Skisser til egen logo – Del 2

Arbeidet med en egen logo går stadig videre. Etter tilbakemeldinger forrige uke fikk jeg høre at jeg hadde kommet opp med noen gode forslag, men det var en viss uenighet i gruppen om hvilken logo som var å foretrekke. Jeg syntes personlig jeg hadde kommet opp med en rekke gode forslag, men svakheten dukket derimot opp ved lengden av navnet mitt. Å lage en logo ut av hele navnet tar mye plass. Det lar seg gjøre, men det er i mine øyne ikke en optimal situasjon.

Jeg vil likevel prøve å digitalisere logoen med fullt navn og sort boks rundt fra forrige uke. Likevel, har jeg denne uken prøvd å tenke nytt, og arbeidet meg fram til et nytt alternativ. Dette arbeidet kan dere se i bildet under.

New Doc 6_1 Continue reading

Foto – Oppgave 4

Denne uken har vi fått i oppgave å ta seks bilder som illustrerer tre (eller flere) komposisjonsprinisipp. Vi skal Lightroom til å forbedre bildene slik at de fremstår slik jeg ønsker det og formidler akkurat det du ønsker at de skal gjøre.

Alle bildene er tatt på samme dag, innenfor et 4-5 timers tidsperspektiv, i samme sollys, og jeg har derfor valgt å ha lik ISO på alle bildene, tilpasset dagslys. Blender blir gjennomgående justert i henhold til hvilken dybdeskarphet jeg ønsker, og lukkertiden blir tilpasset deretter.

DSC_0565 Continue reading

Akademisk skriving: Analyse av reklamefilm

I denne oppgaven skal jeg analysere en reklamefilm. Filmen skal være åpent tilgjengelig på nettet, og jeg skal analysere denne med utgangspunkt i begrepene “denotasjon/konnotasjon”, samt “implisert leser”.

Jeg har i denne oppgaven valgt å ta for meg reklamefilmen ”Skal bare…”, en 65-sekunders reklamefilm fra Storebrand som er å finne åpent tilgjengelig på internett (Storebrand ASA, 2014). I første omgang vil jeg presentere relevant teori for den videre oppgaven, blant annet definere en rekke begreper som vil bli brukt videre i teksten, for deretter å analysere teksten med hensyn til begrepene som ble vist til i starten; “denotasjon”, ”konnotasjon” og “implisert leser”. Til slutt vil jeg avrunde med en konklusjon. Continue reading

Skisser til egen logo

Denne uken har vi fått i oppgave å lage en personlig logo som kan brukes på denne bloggen. Mine skisser ser du her:

New Doc 5_1I arbeidet med logo har jeg hovedsakelig sett på tre ulike idéer; navnet med en sort boks rundt, “@thomhess” som jeg bruker de fleste steder på nettet og er blitt min digitale person, og en håndskriftversjon av navnet mitt. Continue reading

Forbedring av designskisser

New Doc_1

Denne uken har jeg, etter tilbakemelding fra medelever i forrige designtime, tatt utgangspunkt i en av skissene fra forrige uke, og forbedret denne.

Jeg fikk tilbakemelding på at den første skissen (fra forrige uke) var den idéen de likte best, og den de helst så jeg jobbet videre på. Skissen ser dere til høyre, og illustrerer et eple med en kran ut fra siden. Denne spiller på surrealisme, ved å kombinere to elementer som ikke hører sammen. Jeg fikk videre tilbakemelding på at jeg burde beholde eplet som et tegnet element, men at det var vanskelig å bestemme hvorvidt fargene fungerte godt sammen, da jeg ikke hadde tegnet disse inn. De anebfalte også at jeg skulle prøve å tegne inn noen dråper for å illustrere at dette var en fungerende kran. Continue reading

Foto uke 38

Denne uken fikk vi å oppgave å ta tre karakterportretter av ulike personer (der minst to skal være medstudenter), og brukee det du jeg hittil har lært om brennvidde og dybdeskarphet for å formidle noe om hvem personen er. Jeg skulle også to bilder av samme motiv der du bruker forskjellig brennvidde til å endre hva bildet formidler.

Under ser dere mine bilder fra denne uken.

_DSC9614Portrett av Aurora
Eksponeringstid: 1/200
F-nummer: 2,8
Brennvidde: 52
ISO (lysfølsomhet): 100
Aurora er byjente fra Oslo, og jeg ønsket i portrettbildet av henne å kommunisere hennes urbane sider. For å gjøre dette fant vi en vegg med grafitti, noe som enkelt knyttes opp mot det urbane. Hun er pent kledd, noe som viser at hun er en ordentlig jente med sans for mote, noe jeg  ønsket å forsterke ved å la henne beholde vesken over skulderen. Hun står også på denne måten i sterk kontrast til omgivelsene. Continue reading

Webmedieanalyse regjeringen.no

Vi har tatt for oss www.regjeringen.no og analyserer denne med utgangspunkt i “Lenker”.

En lenke, eller hyperlenke, er en kobling mellom ulike dokumenter på internett. Dagens internett består av et enormt nettverk av lenker, og dette er kjernefunksjonen til de fleste nettsider.

Vi kan dele lenker opp i tre ulike kategorier; presentasjonslenker, som tar leseren videre i det hun/han ser akkurat nå, navigasjonslenker, som hjelper leseren å finne fram i et nettsted, og relasjonslenker, som viser at du kan lese mer om dette emnet på en annen side.

På regjeringen.no finner vi alle disse typene lenker. Presentasjonslenker kan dere se i hovedoppslagene på nettsiden. Her er disse brukt for å presentere innhold de ulike departementene har lagt ut, gjerne artikler med relaterbare nyheter. Disse kan vi også finne presentert på de underliggende departementenes forsider, som tar deg inn på mer spesifiserte oppslag innenfor departementenes fagområde. Continue reading

Redesign av emballasje

Vi har fått i oppgave å redesigne et allerede eksisterende emballasjedesign, med en ny målgruppe. Vi kunne velge mellom tre ulike designelementer, og jeg har tatt tak i FirstPrice eplejuice for mitt nye design. Den nye målgruppen er “Menn og kvinner, 20-30 år. Studenter på høyskolenivå som bor på hybel i en småby/tettsted i Norge.” Emballasjen trenger ikke nødvendigvis spille på det å “se billig ut” lengere, men skal i større grad ha fokus på å appellere til den nye målgruppen.

Det eksisterende designet er svært enkelt og nøytralt, noe som er et gjennomtenkt valg fra FirstPrice sin side. For den nye målgruppen kan derimot designet framstå som kjedelig, monotont og kommuniserer på ingen måte noe energisk. Continue reading