Du vil ikke tro hva han hørte! #MID112 og #lyddesign

Her er link til oppgave 2, 3, 4,5 og 7:

og her kommer oppgave 6:
Jeg lydvandret sammen med Anders Noraker. Dette er lydene jeg hørte etter å ha hørt gjennom opptaket:
Skritt i snøen
Tasting av PIN-kode på kortterminal
Lyden av opptakeren mot innsiden av jakka
Lyden av kvittering som skrives ut og rives av
Snakking mellom mennesker
During fra buss-motor
Skritt mot plastgulv
Lyden av bilbelte som festes
Jakke som knikkes mot seterygg
Nøkler som klirrer

 

Arbeidskrav 2B

Innledning:
Aker Brygge er ett stort kjøpesenter og område ved Oslo fjorden i hovedstaden, her er det mange butikker, kontorer, restauranter, barer og nattklubber. De siste årene har det vært bygget mye der nede. Våren 2014 laget kommunikasjonsbyrået Llowbank  en reklameplakat for Aker Brygge som skapte mye oppmerksomhet i media. For hva er dette egentlig en reklame for? Har den ett skjult budskap som ikke alle aldersgrupper forstår? I denne oppgaven skal jeg skrive ett fagblogginnleggt, som tar utgangspunkt i en av to analyser vi har gjort gruppevis med temaene “retorikk” eller “bildeanalyse”. Jeg har valgt denne analysen vi gjorde til “bildeanalyse“, som tar utgangspunkt reklame fra Aker Brygge. Vi analyserte bildet semiotisk og med Kjørps sin tredelte analyse, og det slik jeg kommer til å analysere bildet i denne oppgaven også. I en analyse skal man gjerne prøve å  finne virkemidler som avsenderen har brukt, og hvorfor har de valgt å bruke disse. Er man ekstra flink til å analysere kan man kanskje finne ting som avsenderen ikke tenkte på også.

Vi tar utgangspunkt i semiotikken. Semiotikk betyr først og fremst hvordan vi sier noe og hvordan dette kan skape en meining. “Kommunikasjonen er altså det som foregår når en avsender sender ett budskap til en mottaker”(Gripsrud 2011:115) Gripsrud skriver også at det er en to-stegs prosess, hvor vi først oppfatter konkret det vi ser, og så oppfatter vi meningen bak det etter på, men denne prosessen fungere best analytisk, i virkeligheten oppfatter vi begge stegene nesten likt. Det inkluderer denotasjoner og konnotasjoner som jeg kommer til å bruke i denne analysen jeg skal også gå litt inn på , Kjørups tredelte analyse som inneholder begrepene: preikonografisk, ikonografisk og ikonologisk.

Denotasjoner er konkret det du ser, kjønnsnøytralt og uten følelser. Det som er grunnbetydningen i den sammensatte teksten. Denotasjoner er det du ser, slik det står oppført i ett leksikon, altså grunnbetydningen av ordet. Eksempelvis i ett bilde, skal du på ett denotativt nivå klare å beskrive hvordan bildet ser ut, slik at en som ikke har sett bilde skal klare å gjenskape bildet, uten at han eller hun har det samme sosiale liv og assosiasjonene som du har. For eksempel kan vi si at ett bilde av en hund, er “hund” denotasjonen, fordi det er grunnbetydningen, men hvis du sier “bikkje” da kobler du inn assosiasjoner og følelser.

Konnotasjoner er analyse på ett dypere nivå enn denotasjoner, hvor man skal forstå budskapet og innholdet til avsenderen. Vi kan si at dette er det samme som assosiasjoner, men det er ikke det samme som personlige assosiasjoner, men assosiasjoner som deles av noen med felles kulturelle eller sosiale bakgrunn. For eksempel ett klassebilde, som for den klassen det gjelder gjerne gir positive følelser, men hvis man viser bildet til en vilt fremmed, vil ikke ha han eller hun få de samme assosiasjonene, eller hvis det skjer noe dramatisk innad i klassen kan følelsene for bildet endre seg. Og da vil bildet ha en annen effekt på grunn av en hendelse.
Preikonografisk:
Beskrivelse av bildet.  I denne fasen skal vi beskrive det vi ser, selv om vi kanskje ikke skjønner hva det betyr.
Ikonografisk:
Er å gjøre greie for hvem, hvorfor og hva, og forklarer hva vi ser.
Ikonologisk:
På dette stadiet skal vi tolke og kjenne til normer og historien for når bildet ble tatt.

Analyse:
Det første vi ser på plakaten er en gul pinneis, midt i bildet. Den er snudd på 180 grader, sånn at pinnen er opp. Isen har også noe hvitt nederst.  Under isen har vi hvit tekst, som er midtstilt, der det står “Velkommen til årets første ute-is”. Under her igjen har vi logoen til Aker Brygge, og nederst står “Aker Brygge” midtstilt og fordelt over to linjer. Bakgrunnsfargen er blå i forskjellige nyanser, veldig mørk nederst på plakaten og blir lysere oppover. Reklamen ble i hovedsak brukt i reklamemontere rundt om kring på Aker Brygge og gatene rundt.

Ser vi litt dypere på plakaten kan vi se at den for noen aldersgrupper, kanskje har en annen mening. Men hva er denne meningen, og hvorfor ble det skrevet så mye om skriving om plakaten i media etter at den kom ut, det er ting vi skal se litt nærmere på. Noen vil også kategorisere reklamen som kontroversiell. Reklamen ble brukt i første halvdel av 2014, av Aker Brygge. Det er en ren reklame som skal få en til å tenke på sol og sommer, og ta en is på Aker Brygge med venner, barn og kollegaer.

Nå skal vi over til Kjørups tredelte analyse, samt primær betydning og sekundær betydningen av bildet, og vi starter med Kjørups begrep “Preikonografisk”. På dette bildet blir beskrivelse av bildet ganske likt denotasjoner, vi ser en gul is med noe som kan minne om vanilje-is på toppen, med ett ønske om at du er velkommen til årets første ute-is på Aker Brygge.
Når vi går over til det ikonografiske,  dukker de kjente og kjære spørreordene opp, hvem, hva, hvor. Hvem som er avsender her, er ikke så vanskelig å skjønne, det er Aker Brygge. Hva, er en plakat for å dra ut med venner å ta seg en is. Hvor plakaten ble hengt opp, er rundt om kring på Aker Brygge og i nærheten. Som sagt tidligere ser vi en is som er snudd 180 grader på hodet, og som får barn fortsatt er en is, men som foreldre og andre voksne kan gi assojssisasjoner til sommer pils. Og det er dette det som er grunnen til at den ble så mye diskutert i media når den kom, NRK brukte overskriften “Får du lyst på uteis eller utepils når du ser dette bildet?”, men selv etter mye blest i media holdt Aker Brygge på sitt “Denne kampanjen har vært koblet opp mot helga som kommer, der is og barnefamilier står på agendaen”(Thomas Nygård ,intervju med NRK)
På ett ikonologisk nivå, så må vi tenke på det vi diskuterte under det ikonografiske, nemlig det at voksne tolker det ulikt barna. Forhåpentligvis ser alle barn at dette skal forestille en is, og hvertfall Aker Brygge håper at også alle andre som ser reklamen tolker at det er en is som er på plakaten. Men det viser seg at mange eldre og de som har drevet instagram-brukeren til Aker Brygge(gfx.nrk), har tolket det til at de kan mene ute-pils også. Og en reklame med ett slik budskap er rett og slett ikke lov i Norge, for det er ikke lov med reklamer for alkohol. Og en kombinasjon av dette forbudet og assosiasjonene vi får, førte til at flere store aviser i Norge omtalte reklamen kort tid etter at den kom. Noe som førte til masse gratis reklame for Aker Brygge, og de endte opp med å vinne prisen “Beste kampanje” under Kjøpesenterkonferansen i 2014.

Den primære betydningen av bildet er at sol, sommer og varmen er rett rundt hjørnet, til helgen er det meldt fint vær, så ta med deg venner, familie og kjente ned til Aker Brygge og ny en sommer-is langs brygga med utsikt over Oslofjorden.
Den sekundære betydningen, hva bildet uttrykker og hva det brukes til kan ofte skille seg fra den primære betydningen. Bildet er brukt som reklame av og for Aker Brygge. Plakaten uttrykker sol, sommer, varme og utestemning. Og den er en reklame for ute-is, men måten isen er plassert på kan den også ha en skjult medbetydning og det se ut som det kondens på toppen, og at den gule isen kan for mange voksne mennesker minne om en halvliter med øl.

Så da lurer kan vi lure på, hvorfor valgte Aker Brygge denne løsningen, for noen i Aker Brygge konsernet eller kommunikasjonsbyrået Llowbank, må jo fått de samme konnotasjonene som mange andre. Kanskje har også dette vært planen hele tiden? At dette er en skjult alkoholreklame? Det er ikke så lett å si, men det kan jo virke som at de prøver det, for de har brukt hashtaggen “utepils” på bildetjenesten Instagram. Hadde dette vært en ren reklame for is, så tror jeg ikke de hadde snudd isen på hodet, eller valgt en gul is, fordi da hadde tenkt på ulike måter vi kan tolke den på. Denne plakaten er meddelelsessituasjonen er helt essensiell i denne saken, fordi den har en helt annen betydning avhengig av om det er ett barn, en ungdom, en forelder eller en alkoholiker som ser reklamen. Fordi ett barn vil se på reklamen som en is, og mase på foreldrene sine, mens en forelder eller annen voksen vil tenkte på pils og sender en SMS til venner for å spørre om de er ledige førstkommende fredag.

Bildet er en reklameplakat produsert av Llowbank i 2014, for Aker Brygge og som skapte mye oppmerksomhet når den kom, fordi den er i grenseland for hva som er lov å markedsføre i Norge. Avsenderen er Aker Brygge, mottakeren er alle som ser reklamen, og budskapet kommer ann på hvem som ser den. For ved første øyekast kan dette se ut som det er en reklame for at du skal ta med deg barna ut for å ha det koselig å ta en is, men ser vi enda nøyere på plakaten kan vi se at det kan minne om en halvliter med skum på toppen, og begge deler er jo godt å nyte i sommersola, mens man ser ut over havet. Det som er litt interessant er at Aker Brygge har valgt å bruke en slik reklame med tvetydig mening, på ett sted som også er fullt av turister, for mange av de forstår ikke norsk, og dermed er sjansen større for at de ikke leser sommer-is delen av plakaten.

 

Kilder
http://kampanje.com/globalassets/aker-brygge_is_980x674.jpg (28.10.15)
http://www3.lokus.no/content?didLogin=true&contentItemId=90265961&didLogin=true (28.10.15)
http://geirwinje.no/onewebmedia/lese-kunstbilder-rle.pdf (02.11.15)
https://no.wikipedia.org/wiki/Ikonologi (02.11.15)
http://www.nrk.no/ostlandssendingen/reklame-for-uteis-kan-vaere-ulovlig-1.11688470 (03.11.15)
http://gfx.nrk.no//EzpKIOImQjLkpzwMxSGuew3yEnLUB2coqlB9BoYNzkIQ (03.11.15)

Larsen, Petter, Medievitenskap, medier – tekstteori og testanalyse, Fagbokforslaget (2008)
Gripsrud, Jostein, Mediekultur, mediesamfunn, Universitetsforlaget  (2011)
C. Pettersen, Roar, Oppgave skrivingens ABC, Universitetsforlaget (2011)

 

Gruppearbeid “Bildeanalyse”

Hva ser vi?
Vi ser en gul pinneis snudd på hodet, som er midstilt på en blå bakgrunn. Under isen står det “Velkommen til årets første ute-is” med store bokstaver. Under denne teksten er det en logo, to sirkler som har bokstavene “A” og “B” i seg.  Og helt nederst står det”Aker Brygge.

Primær betydning:
Den primære betydningen av bildet, er at det handler om sol og sommer. Og at du skal ta med deg venner, familie og kjente ut for å kose deg med en is

Sekundær betydning:
Den sekundære betydningen er at det er en reklame for Aker Brygge, og at det er reklame som for mange voksne kan assosieres med en øl-reklame, noe som ikke er lov i Norge, og det bidro til at denne reklamen fikk masse oppmerksomhet i media.

Kilder:
http://kampanje.com/archive/reklame/2014/10/omstridt-annonse-vant-pris
https://docs.google.com/presentation/d/1wVaz73atKfPz66209oaq3CgNrhwf3oP-hrNviuLeB6I
http://www.nrk.no/ostlandssendingen/reklame-for-uteis-kan-vaere-ulovlig-1.11688470

Gruppearbeid “Retorikk”

Hva ser vi?

På bildet ser vi en mor og en barnevogn med ett barn i, og det er vått på bakken.
Barnet er større enn det som vogna er beregnet til, og passer ikke i vogna. De har plassert logoen sin nederst til høyre og en tekstboks nederst i venstre hjørne.

Metafor
Metaforen vi får ut av bildet har de også skrevet selv, “få tid til barna dine, mens de er barn”. Og det betyr at tiden vi har mens vi kan, for den tiden hvor de er små går veldig fort, dermed må den brukes godt. Ikke bli for opptatt av jobb, studier, mobiltelefoner og andre forstyrrelser.
Firmaet som står bak plakaten er KMD, med slagordet “IT med indsigt”, ett firma veldig ukjent for oss vanlige nordmenn. Men vi skjønner ut i fra info-boksen at de er ett selskap som prøver å tilrettelegge arbeidsmengden når det oppstår situasjoner i livet ditt, for eksempel at du får barn.

Billedlig formidling

Retorisk nærvær
Jo mer nært budskapet i plakaten står de som ser på, jo mer nærhet før. Budskapet og bildets formidling endrer seg etter hvor hvilke holdninger og nærhet mottakeren har.

Retorisk realisme
“Bilder kan skape to former for retorisk realisme. Den ene er ikonisk. Det vil si at bildet er realistisk i den forstand at det ligner det som er avbildet, eller har en viss form for virkelighetspreg… Den andre formen for retorisk realisme er den indeksikalske. Denne forekommer i bilder som fungerer som ett avtrykk av virkeligheten” (Kjeldsen 2014 s.283)
Og det vi ser her er indeksikalsk, fordi det er ikke sånn at voksne menn har til vane å legge seg i en barnevogn og få en eldre dame til å trille de rundt.

Retorisk umiddelbarhet
Ett bilde i motsetning til en tekst eller en film, gir deg ikke budskapet bit for bit, i ett fotografi får du fortalt hele historien på en gang.
De tankene jeg får når jeg ser bildet, er at moren har vært for opptatt med jobb, mobiltelefon og sosiale medier, men sønnen var barn, og derfor må ta igjen barndommen hans selvom han har blitt voksen.

 

Kilder:
Kjeldsen, Jens e. (2014) Retorikk i vår tid. Spartacus forlag

 

 

Arbeidskrav 2A

Innledning:
22.juli.2011 var en historisk dag i Norges-historien, denne dagen skjedde det første terrorangrepet i Norge i nyere tid. Det ble skrevet, filmet og fotografert mye i timene og dagene etter angrepene. I denne oppgaven skal jeg skrive en akademisk tekst, som tar utgangspunkt i en av to analyser vi har gjort gruppevis med temaene “tekst” eller “web”. Jeg har valgt denne analysen vi gjorde til “tekst“, som tar utgangspunkt i ett bilde tatt av Tommy Ellingsen, 23.juli.2011. Continue reading Arbeidskrav 2A

reDesign

Her er de tre første skissene mine til redesign av Euroshopper sjokoladen.
Tre forslag

Og her er forslag nummer to som jeg fikk beskjed om at jeg burde gå for, med forbedringer. jeg fikk beskjed om å endre font og ha logoen i en trekant i steden for firkant, i og med at sjokoladebitene også er firkantete.
Forbedret F2

FotoOppgave 3.0

ISO: 320 Blender: 3,2f Lukkertid: 1/320
ISO: 320
Blender: 3,2f
Lukkertid: 1/320

1: Tema for bildet er «sur høst», og budskapet du skal få frem er at «livet er greit for det»!
Og her ser vi en glad elev på bærtur, mens det små regner og er grå himmel rundt han.

ISO: 200 Blender: 6,3f Lukkertid: 1/320
ISO: 200
Blender: 6,3f
Lukkertid: 1/320

2: Fritt tema og budskap. Bildets tittel skal være: «Speilbilde(r)»
Her ser vi to eksempler på speilbilde, både i vannet, men også at han tar en selfie på mobilen.

ISO: 1600 Blender: 10,0f Lukkertid: 1/320
ISO: 1600
Blender: 10,0f
Lukkertid: 1/320

3: Fritt tema og budskap. Bildets tittel skal være: «Vindu mot verden»
Her ser vi både ett vindu mot verden og fjellene, men også en person som leser avisa for å få med seg hva som skjer ute i verdenssamfunnet.

ISO: 200 Blender: 4,0f Lukkertid: 1/80
ISO: 200
Blender: 4,0f
Lukkertid: 1/80

4: Fritt tema og budskap. Bildets tittel skal være: «Alene mot resten»
Her ser vi Brænne saft type rød, som må stå plassert utenfor butikken, fordi de er alene i konkurransen mot de store kjedene, og ikke kan betale seg til plass i hylla.

FOTOoppgave 2.0

Oppgave1:
Her har jeg tatt bilde av min venn Anders.
På det øverste bilde ser vi ett fint portrett av Anders, der han er i fokus.
På bildet under er både Anders og radio-logoen i fokus.

ISO: 2500 Lukker: 1/100sek Blender: 1,4f
ISO: 2500
Lukker: 1/100sek
Blender: 1,4f
ISO: 25600 Lukker: 1/13sek Blender: 14,0f
ISO: 25600
Lukker: 1/13sek
Blender: 14,0f

 

Oppgave 2:
Her har jeg igjen tatt bilder av min venn Anders, som jobber i radiostudio og som tekniker. På det øverste bildet ser vi alt, at han er i studio og jobber teknisk.
På bildet under ser vi at han jobber med noe lydopptaks-ting.
Og det nederste bildet fungerer som ett portrett, her er det vanskelig å se hele “bildet” og man vet ikke om han synger eller prater i mikrofonen.

ISO: 4000 Lukker: 1/50sek Blender: 5,6f
ISO: 4000
Lukker: 1/50sek
Blender: 5,6f
ISO: 4000 Lukker: 1/50sek Blender: 5,6f
ISO: 4000
Lukker: 1/50sek
Blender: 5,6f
ISO: 4000 Lukker: 1/50sek Blender: 5,6f
ISO: 4000
Lukker: 1/50sek
Blender: 5,6f

 

Oppgave3:

I denne oppgaven tok jeg bilder fra rommet mitt, og av trærne som blåste i vinden. På det første bildet med kort lukkertid så har jeg fryst bevegelsene og det ser ut som trærne lener seg mot den ene siden.
Men på det andre med lenger lukkertid så ser trærne mer levende ut.

ISO: 100 Lukker: 1/125sek Blender: 4,0f
ISO: 100
Lukker: 1/125sek
Blender: 4,0f
ISO: 100 Lukker: 1/4sek Blender: 22,0f
ISO: 100
Lukker: 1/4sek
Blender: 22,0f

 

Alle bildene er komprimert til så de kommer under 2MB grensa til WordPress.

 

Foto-oppgave.21.09.15

Oppgave 2:
Bilde1:
22.juli
Foto: Berit Roald/Scanpix

Dette bilde er tatt av Berit Roald, 22.juli.2011. Bildet viser kaoset, forvirringen, og de sterke følelsene få minutter etter at det smalt i regjeringskvartalet.  I denne situasjonen tror jeg ikke fotografen har hatt mye tid til å tenke på lys og komposisjon, her vil jeg tro det var viktig å ta så mange bilder som mulig i den hektiske situasjonen og bare vite at man brukte innstillinger som fungerte, for så å se gjennom bilder i etterkant. Her var det ingen tid til å instruere folk om hva de skulle gjøre.

Dette bildet har gjort inntrykk på meg ved at det viser så utrolig mye i samme bilde, i forgrunnen ser vi ambulansefolk og vanlige mennesker hjelpe skadde og sårede, og helt foran i fokus ser vi en politimann som nettopp har båret en kvinne til ambulansepersonell og som løper rett videre for å hjelpe andre. Og i bakgrunnen ser vi fortvilte, triste og forbausete mennesker og noen fotografer som ikke helt hva de skal gjøre. Helt til venstre i bilde ser vi mediene(NRK) som dokumenterer det som skjer. Og noe av det første jeg ser på bildet, etter å ha lagt merke til den løpende politimannen, er  jentene i “midtgrunnen”, for de vet man ikke så mye om, hva gjør de der? Jeg synes det ser ut som hun ene hjelper den andre, som kanskje har skadet seg eller er i sjokk.

Bilde2:
05
Foto: Sebastião Salgado

Dette bilde tatt av Sebastião Salgado, har gjort inntrykk på meg fordi øynene til jenta i midten stirrer sånn på en, og det brenner seg fast i hodet. Jeg husker ikke når og hvor bildet er tatt, men det viser tre små barn som jeg mener er søsken, og som lever under veldig dårlige forhold. Og noe av det jeg lærte gjennom dette bilde, er hvordan man kan se via øynene til folk hvor friske de er, for de to barna til venstre er relativt friske og kommer til å overleve fordi vi ser at øynene deres er med, mens barnet til venstre er døden nær, det ser vi ved at øyene ser slitne ut og ikke følger med på det som skjer. Sebastião prøver å formidle hvor fattige og syke disse barna er. Jeg mener dette er ett bilde for eksempel RødeKors eller flyktninghjelpen kunne brukt i en kampanje for å hjelpe barn i krigsrammede land.

Sebastião Salgado har brukt svart/hvitt for å fremheve den triste situasjonen, og for å gjøre kontrastene og øynene tydelige. For det er øyene er det første vi ser i dette bildet. Motivet i bilde er tre små barn som ligger pakket inn i ett teppe for at de ikke skal fryse. Og mest sannsynlig har han bare tatt bilde der de lå, uten å tilføre noe mer lys eller flyttet på de.

 

Oppgave 3:

a –
BILDE_A“Artikkelen handler om byggeskikken i Volda, der det blir stilt spørsmål ved om nye forretningsbygg er stygge og skjemmende og ødelegger bylandskapet, og om man bør stille krav til at nye bygg oppføres i tradisjonell stil.”

Her ser vi ett nytt moderne bygg som er i ferd med å bli ferdigstilt. Men passer denne moderne byggestilen inn sammen med gamle bygg, for eksempel Gamle Lærerskulen som vi ser i bakgrunnen?

Jeg synes dette bildet passer til oppgaven, fordi vi ser ett nytt bygg mer ett gammelt i bakgrunnen, og jeg synes ikke dette mye var så fint i det miljøet det ligger med Lærerskulen og IB. 

b –
BILDE_A“Artikkelen handler om økende arbeidsledighet i regionen.”

Det er økt arbeidsledighet, den har blitt så stor at enkelte må gjøre som i flere storbyer, sette seg ned med koppen sin for å få råd til mat i kroppen. 

Jeg mener dette bildet passer til oppgaven fordi det viser hvor langt det kan gå hvis man er arbeidsledig over en lenger periode, og det har linjer mot hva man ser i F.eks Oslo. 

c –
BILDE_C“Artikkelen handler om skateparken og hvor positivt dette tilbudet er både for barn, ungdom og unge voksne”

Her ser vi tre skatere som cruiser gjennom den fine skateparken i Volda, som er ett viktig møtested for byens unge og voksne. 

Jeg synes dette bilde passer til oppgaven fordi, det viser tre skatere som bruker parken. 

d –
BILDE_D“Redaktøren skriver en leder som handler om at man må få de unge til å stemme ved valget, og hun vil at bildet du tar skal støtte opp under dette”

Her ser vi en førstegangsvelger som leser partiprogram og tar en Valgomat for å finne ut hva han skal stemme. Det er viktig å finne noen hjertesaker og hva de ulike partiene mener om disse. Bildet illustrerer en måte å gjøre dette på. 

Jeg synes dette bildet passer til oppgaven fordi mange unge bruker mye tid på nett, og dette viser hvordan de kan bruke nettet for å finne ut hva de bør stemme.